Hvis jeg gjør slikt som jeg ikke vil, da må jeg innrømme at jeg lever feil og bryter med Guds vilje for meg og Hans bud. Jeg ønsker ikke å leve feil, men synden bor i meg, og derfor skjer det likevel. For jeg vet at i meg selv bor det ikke noe godt. For jeg ønsker å gjøre det gode, men mestrer ikke å gjennomføre det. For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg, har tatt overhånd. Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel, som sier at jeg hele tiden må handle galt, selv om jeg vil gjøre det som er rett.
Av hele mitt hjerte elsker jeg Guds lov. Men det pågår en kamp i mitt indre, som får meg til å synde mot min egen vilje. Å, jeg kan kjenne meg som et elendig menneske! Hvem skal fri meg ut fra denne dødens kropp? Jeg takker Gud, for svaret er Jesus, vår Herre! Dere ser altså hva som er problemet: Jeg holder fast på Guds lov, som er i mitt sinn, mens jeg i en annen del av meg slåss med mine lyster.