1 Mosebok 15
15
Gud gjør en pakt med Abram
1Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor. #5Mos 33:29. Sal 3:4. 5:13. 18:3. 84:12. Jes 41:10. 2Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
3Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. 4Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. 5Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. #13:16. 22:17.#2Mos 32:13. 5Mos 10:22. Rom 4:18. 6Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. #Rom 4:3. Gal 3:6. Jak 2:23. 7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom.
8Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 9Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge. 10Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. 11Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort. 12Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham.
13Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. #2Mos 12:40. Apg 7:6,17. Gal 3:17. 14Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. #2Mos 3:21,22. 11:2. 12:35,36. 15Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. #25:8. 16I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål. #v.13. 5Mos 9:4. 17Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. #2Mos 19:18. Jer 34:18.
18Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, #12:7. 2Mos 23:31. 1Kong 4:21. Sal 80:12. 19kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, 20hetittenes, ferisittenes og refa’ittenes, 21amorittenes, kana’aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. #Jos 24:11.
Currently Selected:
1 Mosebok 15: NB
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS
1 Mosebok 15
15
Gud gjør en pakt med Abram
1Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor. #5Mos 33:29. Sal 3:4. 5:13. 18:3. 84:12. Jes 41:10. 2Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
3Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. 4Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. 5Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. #13:16. 22:17.#2Mos 32:13. 5Mos 10:22. Rom 4:18. 6Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. #Rom 4:3. Gal 3:6. Jak 2:23. 7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom.
8Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 9Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge. 10Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. 11Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort. 12Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham.
13Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. #2Mos 12:40. Apg 7:6,17. Gal 3:17. 14Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. #2Mos 3:21,22. 11:2. 12:35,36. 15Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. #25:8. 16I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål. #v.13. 5Mos 9:4. 17Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. #2Mos 19:18. Jer 34:18.
18Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, #12:7. 2Mos 23:31. 1Kong 4:21. Sal 80:12. 19kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, 20hetittenes, ferisittenes og refa’ittenes, 21amorittenes, kana’aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. #Jos 24:11.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS