Jona 1
1
Jona blir sendt til Ninive, men flykter
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og det lød så: #2Kong 14:25. 2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den. For deres ondskap er steget opp og kommet for mitt åsyn. #3:2. 1Mos 18:20,21. Hos 7:2.# 3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant der et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. #Jos 19:46. Sal 139:7 ff. 4Men Herren sendte en sterk vind ut over havet. Det ble en stor storm på havet, og skipet holdt på å bli knust. #Sal 107:25. Matt 8:24. Apg 27:14 ff.#
5Da ble sjømennene redde. De ropte hver på sin gud. For å lette skipet kastet de lasten ut i havet. Men Jona var gått ned i skipets nederste rom og lå i dyp søvn. #2Kong 17:29. Apg 27:18,19,38. 6Skipsføreren gikk da til ham og sa: Hvordan kan du sove så fast? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje han vil tenke på oss, så vi ikke går under. 7Og sjøfolkene sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona. #Jos 7:18. 1Sam 14:42. Ord 16:33. 8Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss? Hva er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvilket land kommer du fra, og hva folk tilhører du? 9Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som skapte havet og det tørre land. #1Mos 1:9,10. Sal 95:5. 136:26. 10Da ble mennene grepet av stor redsel og sa til ham: Hva er det du har gjort! - For de visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn. Det hadde han fortalt dem. 11Og de sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan legge seg for oss? - For havet ble mer og mer opprørt.
12Han sa da til dem: Ta meg og kast meg i havet! Så vil havet legge seg for dere. For jeg vet at det er for min skyld at denne stormen er kommet over dere. 13Sjøfolkene prøvde å ro tilbake til land, men de maktet det ikke. For sjøen slo bare sterkere og sterkere mot dem. #Ord 21:30. Apg 27:39.# 14Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville. #5Mos 21:8. Sal 107:28. Jes 26:16. 15Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase. #Sal 65:8. 93:3,4. 107:29. Matt 8:26. 16Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og ga løfter.
Currently Selected:
Jona 1: NB
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS
Jona 1
1
Jona blir sendt til Ninive, men flykter
1Herrens ord kom til Jona, Amittais sønn, og det lød så: #2Kong 14:25. 2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og rop ut imot den. For deres ondskap er steget opp og kommet for mitt åsyn. #3:2. 1Mos 18:20,21. Hos 7:2.# 3Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant der et skip som skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. #Jos 19:46. Sal 139:7 ff. 4Men Herren sendte en sterk vind ut over havet. Det ble en stor storm på havet, og skipet holdt på å bli knust. #Sal 107:25. Matt 8:24. Apg 27:14 ff.#
5Da ble sjømennene redde. De ropte hver på sin gud. For å lette skipet kastet de lasten ut i havet. Men Jona var gått ned i skipets nederste rom og lå i dyp søvn. #2Kong 17:29. Apg 27:18,19,38. 6Skipsføreren gikk da til ham og sa: Hvordan kan du sove så fast? Stå opp og rop til din Gud! Kanskje han vil tenke på oss, så vi ikke går under. 7Og sjøfolkene sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss! Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona. #Jos 7:18. 1Sam 14:42. Ord 16:33. 8Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss? Hva er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvilket land kommer du fra, og hva folk tilhører du? 9Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg dyrker Herren, himmelens Gud, han som skapte havet og det tørre land. #1Mos 1:9,10. Sal 95:5. 136:26. 10Da ble mennene grepet av stor redsel og sa til ham: Hva er det du har gjort! - For de visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn. Det hadde han fortalt dem. 11Og de sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan legge seg for oss? - For havet ble mer og mer opprørt.
12Han sa da til dem: Ta meg og kast meg i havet! Så vil havet legge seg for dere. For jeg vet at det er for min skyld at denne stormen er kommet over dere. 13Sjøfolkene prøvde å ro tilbake til land, men de maktet det ikke. For sjøen slo bare sterkere og sterkere mot dem. #Ord 21:30. Apg 27:39.# 14Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville. #5Mos 21:8. Sal 107:28. Jes 26:16. 15Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase. #Sal 65:8. 93:3,4. 107:29. Matt 8:26. 16Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og ga løfter.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS