Forkynneren 3
3
Alt har sin tid
1 #
3,17; 8,6 Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
2 #
Heb 9,27
En tid til å bli født, og en tid til å dø, en tid til å plante, en tid til å rykke opp,
3en tid til å drepe, en tid til å lege, en tid til å rive ned, en tid til å bygge opp,
4 #
Rom 12,15
en tid til å gråte, en tid til å le, en tid til å sørge, en tid til å danse,
5 #
Joel 2,16
en tid til å kaste bort steiner, en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne, en tid til å avslå å omfavne,
6en tid til å lete, en tid til å miste, en tid til å bevare, en tid til å kaste bort,
7en tid til å rive i stykker, en tid til å bøte, en tid til å tie, en tid til å tale,
8 #
Luk 14,26
en tid til å elske, en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred.
Guds evige gave
9 #
1,3
Hvilken vinning har den som arbeider, av sitt strev?
10 #
1,13
Jeg har sett hvilken plage Gud gir menneskenes barn så de skulle streve#3,10 eller: bli ydmyket.
11 #
Rom 11,33
Alt har Han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte. Likevel er det slik at mennesket ikke kan finne ut av den gjerningen Gud gjør fra begynnelsen til enden.
12 #
2,3.24 Jeg erkjenner at ingenting er godt for dem, foruten dette at enhver gleder seg og gjør det gode gjennom sitt liv,
13og at hvert menneske spiser og drikker og får se det gode som kommer ut av alt sitt strev. Det er også en gave fra Gud.
14 #
Jak 1,17
Jeg erkjenner at uansett hva Gud gjør, så skal det forbli til evig tid. Ingenting kan legges til det, og ingenting kan trekkes fra det. Gud gjør det for at de skal frykte innfor Hans ansikt.
15 #
1,9
Det som allerede har vært, er det som er nå, og det som skal bli, har allerede vært. Gud krever regnskap for det som hører fortiden til.
Gud fører bevis for menneskets fall
16 #
5,8
Videre så jeg under solen: På rettens#3,16 rettferdig dom sted, der var det ugudelighet#3,16 skyld, og på rettferdighetens sted, der var det også ugudelighet.
17 # [Rom 2,6–10] Da sa jeg i mitt hjerte: «Både den rettferdige og den skyldige#3,17 ugudelige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning.»
18Jeg sa i mitt hjerte: «Når det gjelder menneskenes barn, så prøver Gud dem, så de kan se at de i seg selv er som dyr.»
19 #
Jak 4,14 [Fork 2,16] For det går menneskenes barn som det går med dyrene, det samme skjer med dem alle: Slik den ene dør, slik dør også den andre. Sannelig, de har alle en livsånde#3,19 ånd, hebr.: ruah. Mennesket har ingen forrang framfor dyret, for alt er tomt og verdiløst.
20 #
1 Mos 2,19; 3,19; Sal 104 Alle farer til ett sted; alle er kommet fra støvet, og alle vender tilbake til støvet.
21 #
12,7
Hvem kjenner menneskenes barns ånd, som stiger oppover, og dyrets ånd, som farer ned til jorden?#3,21 LXX., Syr., Tg. og Vg.: Hvem vet om ånden ... stiger oppover, og om ... farer ned til jorden?
22 #
5,17f Da innså jeg at ingenting er bedre for et menneske enn at han gleder seg ved sine egne gjerninger, for det er hans arvedel. For hvem lar ham få se det som skal hende etter ham?
Currently Selected:
Forkynneren 3: BGO
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.
Forkynneren 3
3
Alt har sin tid
1 #
3,17; 8,6 Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
2 #
Heb 9,27
En tid til å bli født, og en tid til å dø, en tid til å plante, en tid til å rykke opp,
3en tid til å drepe, en tid til å lege, en tid til å rive ned, en tid til å bygge opp,
4 #
Rom 12,15
en tid til å gråte, en tid til å le, en tid til å sørge, en tid til å danse,
5 #
Joel 2,16
en tid til å kaste bort steiner, en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne, en tid til å avslå å omfavne,
6en tid til å lete, en tid til å miste, en tid til å bevare, en tid til å kaste bort,
7en tid til å rive i stykker, en tid til å bøte, en tid til å tie, en tid til å tale,
8 #
Luk 14,26
en tid til å elske, en tid til å hate, en tid til krig og en tid til fred.
Guds evige gave
9 #
1,3
Hvilken vinning har den som arbeider, av sitt strev?
10 #
1,13
Jeg har sett hvilken plage Gud gir menneskenes barn så de skulle streve#3,10 eller: bli ydmyket.
11 #
Rom 11,33
Alt har Han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte. Likevel er det slik at mennesket ikke kan finne ut av den gjerningen Gud gjør fra begynnelsen til enden.
12 #
2,3.24 Jeg erkjenner at ingenting er godt for dem, foruten dette at enhver gleder seg og gjør det gode gjennom sitt liv,
13og at hvert menneske spiser og drikker og får se det gode som kommer ut av alt sitt strev. Det er også en gave fra Gud.
14 #
Jak 1,17
Jeg erkjenner at uansett hva Gud gjør, så skal det forbli til evig tid. Ingenting kan legges til det, og ingenting kan trekkes fra det. Gud gjør det for at de skal frykte innfor Hans ansikt.
15 #
1,9
Det som allerede har vært, er det som er nå, og det som skal bli, har allerede vært. Gud krever regnskap for det som hører fortiden til.
Gud fører bevis for menneskets fall
16 #
5,8
Videre så jeg under solen: På rettens#3,16 rettferdig dom sted, der var det ugudelighet#3,16 skyld, og på rettferdighetens sted, der var det også ugudelighet.
17 # [Rom 2,6–10] Da sa jeg i mitt hjerte: «Både den rettferdige og den skyldige#3,17 ugudelige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning.»
18Jeg sa i mitt hjerte: «Når det gjelder menneskenes barn, så prøver Gud dem, så de kan se at de i seg selv er som dyr.»
19 #
Jak 4,14 [Fork 2,16] For det går menneskenes barn som det går med dyrene, det samme skjer med dem alle: Slik den ene dør, slik dør også den andre. Sannelig, de har alle en livsånde#3,19 ånd, hebr.: ruah. Mennesket har ingen forrang framfor dyret, for alt er tomt og verdiløst.
20 #
1 Mos 2,19; 3,19; Sal 104 Alle farer til ett sted; alle er kommet fra støvet, og alle vender tilbake til støvet.
21 #
12,7
Hvem kjenner menneskenes barns ånd, som stiger oppover, og dyrets ånd, som farer ned til jorden?#3,21 LXX., Syr., Tg. og Vg.: Hvem vet om ånden ... stiger oppover, og om ... farer ned til jorden?
22 #
5,17f Da innså jeg at ingenting er bedre for et menneske enn at han gleder seg ved sine egne gjerninger, for det er hans arvedel. For hvem lar ham få se det som skal hende etter ham?
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.