Apostlenes gjerninger 5
5
Ananias og Saffira lyver
1-4En mann som het Ananias, og kona hans, Saffira, solgte også eiendommen sin. De ble enige om at de skulle lyve og late som om de ga hele salgssummen til apostlene, mens de egentlig bare ga dem en liten del av pengene. Da Ananias overga pengene for eiendommen til dem, sa Peter: «Ananias, hvorfor har du latt deg friste av Satan og lyver for Den Hellige Ånd? Det var jo din eiendom som du kunne gjøre hva du ville med. Da den var solgt, kunne du selv bestemme over pengene. Ingen har gjort krav på dine penger. Men du har valgt å lyve, og det er ikke mennesker du lyver for, men for Gud selv.»
5-6Da Ananias hørte dette, falt han død om. De som var til stede og som hørte og så dette, ble veldig forskrekket. Noen av de unge, sterke mennene reiste seg og bar den døde kroppen ut og begravde ham.
7-9Omkring tre timer senere kom kona hans inn, og hun visste ikke hva som hadde skjedd. Peter spurte henne: «Si meg, var dette alle pengene dere fikk foreiendommen deres?» Hun løy og sa: «Ja, det var det vi fikk.»
Da sa Peter til henne: «Hvordan kan det ha seg at dere er blitt enige om å prøve å lure Den Hellige Ånd? De som begravde mannen din, er utenfor her, og nå kommer de for å begrave deg.»
10-11I samme øyeblikk falt hun sammen og døde foran Peters føtter. De unge mennene bar henne ut og begravde henne ved siden av Ananias. Hele menigheten, og alle som hørte om denne hendelsen, ble veldig forskrekket over dette.
Fortsatt vekst i menigheten
12-16Ved apostlenes virksomhet ble det gjort mange tegn og under blant folk. Apostlene holdt sammen, og de møttes i Salomos buegang.
Likevel var det ingen av de andre som turte å slå seg sammen med dem, selv om folket virkelig respekterte dem. Mange, både kvinner og menn, kom til tro og overga seg til Jesus. Folk la syke mennesker ut i gatene på senger og bårer, slik at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. Folk kom inn til Jerusalem fra byene i nærheten, og de hadde med seg syke. Det var også noen som var plaget av demoner, og alle ble helbredet.
Inn og ut av fengselet
17-19Da ble øverstepresten og saddukeerne rasende, og de arresterte apostlene og satte dem i det offentlige fengselet. Men om natten kom det en engel fra Herren og åpnet dørene og førte dem ut av fengselet. Engelensa til dem:
20-23«Gå inn i tempelet og forkynn budskapet som gir liv, for alle disse folkene!»
Da apostlene hørte dette, gikk de inn i tempelet tidlig om morgenen og begynte å undervise. Men øverstepresten og de andre kalte sammen Det jødiske rådet. Så sendte de noen for å hente apostlene fra fengselet.
Men tjenerne som skulle hente dem, fant dem ikke i fengselet. De gikk tilbake og rapporterte om det som hadde skjedd. De forsikret dem om at fengselet hadde vært forsvarlig stengt, og at vaktene fortsatt sto utenfor dørene. «Men da vi åpnet dørene, fant vi ingen innenfor!» sa de.
24-26Da øversteprestene og folkets ledere hørte dette, ble de forskrekket. Da kom det en mann og fortalte dem at de mennene som var blitt satt i fengsel dagen før, nå sto i tempelet og underviste for folket! Da gikk offiseren ut sammen med tjenerne og hentet dem. De brukte ikke makt, for de var redd for folkets reaksjon. De fryktet at folket kunne komme til å kaste stein på dem dersom de gjorde apostlene noe.
27-28Da de hadde hentet dem, ble de stilt foran Rådet, og så ble de forhørt av øversteprestene. De sa: «Ga vi ikke dere streng beskjed om at dere ikke skulle undervise om Jesus? Og se hva dere gjør, dere fyller hele Jerusalem med undervisningen deres. Har dere tenkt å gi oss skylden for denne Mannens død?»
29-32Men Peter og de andre apostlene svarte: «Det er viktigere for oss å være lydige mot Gud enn å være lydige mot mennesker.
Han som er vår Gud og våre forfedres Gud, reiste Jesus opp etter at dere hadde drept Ham ved korsfestelse. Jesus er blitt løftet opp og satt ved Guds høyre side, Han er vår Konge og Frelser. Han kom for at Israel skulle vende om til Gud og få tilgivelse for sine synder. Vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd – den Ånden som Gud gir til alle dem som vil være lydig mot Ham.»
Gamaliel stopper motstanderne
33-36Da de hørte dette, ble de rasende og ville drepe dem. Da tok Gamaliel, en av fariseerne i Rådet, ordet. Han var en respektert religiøs leder, og han ba dem om å føre apostlene ut en liten stund.
Så sa han: «Israelittiske menn, pass dere for hva dere gjør med disse menneskene. For en tid tilbake sto det fram en mann som mente han var noe stort – Teudas. Han hadde omtrent 400 menn som slo seg sammen med ham. Men da Han ble drept, forsvant alle tilhengerne hans og bevegelsen døde ut.
37-39På den tiden da det ble gjort folketelling, kom en annen mann, Judas fra Galilea. Han fikk også mange tilhengere. Men da han ble borte, forsvant også tilhengerne hans. Derfor sier jeg til dere: Hold dere unna disse menneskene og la dem være i fred. For om det de holder på med, bare er et menneskelig påfunn, så vil det snart forsvinne. Men hvis dette er fra Gud, da kan dere likevel ikke stanse dem. Derfor må dere være forsiktige, så dere ikke motarbeider Gud.»
40-42De syntes Gamaliel hadde kommet med kloke ord, derfor sendte de bud på apostlene. De pisket dem og forbød dem å forkynne om Jesus. Så lot de dem gå. Da apostlene gikk derifra, var de fylt av glede over at de hadde måttet lide noe for sin tro på Jesus – de så det som en ære. Hver dag fortsatte de å forkynne om Jesus, både i tempelet og i hjemmene, og de holdt ikke opp med å forkynne Jesus som Messias.
Currently Selected:
Apostlenes gjerninger 5: BGO_Hver
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
Apostlenes gjerninger 5
5
Ananias og Saffira lyver
1-4En mann som het Ananias, og kona hans, Saffira, solgte også eiendommen sin. De ble enige om at de skulle lyve og late som om de ga hele salgssummen til apostlene, mens de egentlig bare ga dem en liten del av pengene. Da Ananias overga pengene for eiendommen til dem, sa Peter: «Ananias, hvorfor har du latt deg friste av Satan og lyver for Den Hellige Ånd? Det var jo din eiendom som du kunne gjøre hva du ville med. Da den var solgt, kunne du selv bestemme over pengene. Ingen har gjort krav på dine penger. Men du har valgt å lyve, og det er ikke mennesker du lyver for, men for Gud selv.»
5-6Da Ananias hørte dette, falt han død om. De som var til stede og som hørte og så dette, ble veldig forskrekket. Noen av de unge, sterke mennene reiste seg og bar den døde kroppen ut og begravde ham.
7-9Omkring tre timer senere kom kona hans inn, og hun visste ikke hva som hadde skjedd. Peter spurte henne: «Si meg, var dette alle pengene dere fikk foreiendommen deres?» Hun løy og sa: «Ja, det var det vi fikk.»
Da sa Peter til henne: «Hvordan kan det ha seg at dere er blitt enige om å prøve å lure Den Hellige Ånd? De som begravde mannen din, er utenfor her, og nå kommer de for å begrave deg.»
10-11I samme øyeblikk falt hun sammen og døde foran Peters føtter. De unge mennene bar henne ut og begravde henne ved siden av Ananias. Hele menigheten, og alle som hørte om denne hendelsen, ble veldig forskrekket over dette.
Fortsatt vekst i menigheten
12-16Ved apostlenes virksomhet ble det gjort mange tegn og under blant folk. Apostlene holdt sammen, og de møttes i Salomos buegang.
Likevel var det ingen av de andre som turte å slå seg sammen med dem, selv om folket virkelig respekterte dem. Mange, både kvinner og menn, kom til tro og overga seg til Jesus. Folk la syke mennesker ut i gatene på senger og bårer, slik at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. Folk kom inn til Jerusalem fra byene i nærheten, og de hadde med seg syke. Det var også noen som var plaget av demoner, og alle ble helbredet.
Inn og ut av fengselet
17-19Da ble øverstepresten og saddukeerne rasende, og de arresterte apostlene og satte dem i det offentlige fengselet. Men om natten kom det en engel fra Herren og åpnet dørene og førte dem ut av fengselet. Engelensa til dem:
20-23«Gå inn i tempelet og forkynn budskapet som gir liv, for alle disse folkene!»
Da apostlene hørte dette, gikk de inn i tempelet tidlig om morgenen og begynte å undervise. Men øverstepresten og de andre kalte sammen Det jødiske rådet. Så sendte de noen for å hente apostlene fra fengselet.
Men tjenerne som skulle hente dem, fant dem ikke i fengselet. De gikk tilbake og rapporterte om det som hadde skjedd. De forsikret dem om at fengselet hadde vært forsvarlig stengt, og at vaktene fortsatt sto utenfor dørene. «Men da vi åpnet dørene, fant vi ingen innenfor!» sa de.
24-26Da øversteprestene og folkets ledere hørte dette, ble de forskrekket. Da kom det en mann og fortalte dem at de mennene som var blitt satt i fengsel dagen før, nå sto i tempelet og underviste for folket! Da gikk offiseren ut sammen med tjenerne og hentet dem. De brukte ikke makt, for de var redd for folkets reaksjon. De fryktet at folket kunne komme til å kaste stein på dem dersom de gjorde apostlene noe.
27-28Da de hadde hentet dem, ble de stilt foran Rådet, og så ble de forhørt av øversteprestene. De sa: «Ga vi ikke dere streng beskjed om at dere ikke skulle undervise om Jesus? Og se hva dere gjør, dere fyller hele Jerusalem med undervisningen deres. Har dere tenkt å gi oss skylden for denne Mannens død?»
29-32Men Peter og de andre apostlene svarte: «Det er viktigere for oss å være lydige mot Gud enn å være lydige mot mennesker.
Han som er vår Gud og våre forfedres Gud, reiste Jesus opp etter at dere hadde drept Ham ved korsfestelse. Jesus er blitt løftet opp og satt ved Guds høyre side, Han er vår Konge og Frelser. Han kom for at Israel skulle vende om til Gud og få tilgivelse for sine synder. Vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd – den Ånden som Gud gir til alle dem som vil være lydig mot Ham.»
Gamaliel stopper motstanderne
33-36Da de hørte dette, ble de rasende og ville drepe dem. Da tok Gamaliel, en av fariseerne i Rådet, ordet. Han var en respektert religiøs leder, og han ba dem om å føre apostlene ut en liten stund.
Så sa han: «Israelittiske menn, pass dere for hva dere gjør med disse menneskene. For en tid tilbake sto det fram en mann som mente han var noe stort – Teudas. Han hadde omtrent 400 menn som slo seg sammen med ham. Men da Han ble drept, forsvant alle tilhengerne hans og bevegelsen døde ut.
37-39På den tiden da det ble gjort folketelling, kom en annen mann, Judas fra Galilea. Han fikk også mange tilhengere. Men da han ble borte, forsvant også tilhengerne hans. Derfor sier jeg til dere: Hold dere unna disse menneskene og la dem være i fred. For om det de holder på med, bare er et menneskelig påfunn, så vil det snart forsvinne. Men hvis dette er fra Gud, da kan dere likevel ikke stanse dem. Derfor må dere være forsiktige, så dere ikke motarbeider Gud.»
40-42De syntes Gamaliel hadde kommet med kloke ord, derfor sendte de bud på apostlene. De pisket dem og forbød dem å forkynne om Jesus. Så lot de dem gå. Da apostlene gikk derifra, var de fylt av glede over at de hadde måttet lide noe for sin tro på Jesus – de så det som en ære. Hver dag fortsatte de å forkynne om Jesus, både i tempelet og i hjemmene, og de holdt ikke opp med å forkynne Jesus som Messias.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.