Johannes’ evangelium 20
20
Graven er tom!
1-7Tidlig på den første dagen i uken, som var dagen etter høytidsdagen, gikk Maria Magdalena til graven mens det ennå var mørkt. Da hun kom dit, så hun at den store steinen som hadde dekket åpningen inn til hulen i fjellet, var veltet vekk, og at graven var åpen. Da løp hun til disiplene for å fortelle dem at noen hadde tatt Jesu kropp. Hun fant Peter og Johannes og sa til dem: «De har tatt vår Herre Jesus bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt Ham!»
Peter og Johannes sprang bort til graven for å undersøke dette, og Johannes kom først fram. Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han tøystykkene av lin som hadde vært rundt Jesu kropp, ligge der. Han sto på utsiden og kikket inn da Peter kom fram til graven. Peter gikk rett inn. Han så også tøystykkene som hadde vært rundt kroppen til Jesus. Men kluten som hadde dekket ansiktet til Jesus, lå sammenbrettet for seg selv.
8-10Nå gikk også Johannes inn i graven. Han så at Jesus var borte og trodde på mirakelet.
De hadde ennå ikke forstått det som Gud hadde forutsagt i Skriften, at Jesus måtte stå opp fra døden. Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
Maria Magdalena ser Jesus i live
11-14Men Maria sto utenfor graven og gråt. Hun bøyde seg og så inn i graven.
Der så hun to engler i hvite klær. De satt der Jesu kropp hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene. Så sa de til henne: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Hun svarte dem: «Fordi noen har tatt bort Jesus, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham.» Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så at det var noen som sto der. Det var Jesus, men hun kjente Ham ikke igjen.
15-16Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Maria antok at Han var gartneren, derfor svarte hun: «Hvis det er Du som har lagt Jesus et annet sted, så vær så snill og fortell meg hvor Du har lagt Ham, slik at jeg kan hente Ham.» Jesus sa til henne: «Maria!» Da snudde hun seg mot Ham og ropte: «Mester!» for nå kjente hun Ham igjen.
17-18Jesus sa: «Du må ikke klynge deg til Meg, for Jeg skal dra hjem til Himmelen til Min Far. Men gå og fortell disiplene at Jeg skal dra opp til Min Far og deres Far, og til Min Gud og deres Gud.» Maria Magdalena gikk og fortalte dette til disiplene. Hun fortalte at hun hadde sett Jesus, og hva Han hadde sagt til henne.
Apostlene får oppdraget sitt
19-20Samme søndag var disiplene samlet om kvelden. Dørene var låst fordi de var redde for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Så viste Han dem sårene i hendene sine og såret Han hadde etter spydet i siden. Disiplene ble så glade da de så Jesus.
21-23Igjen sa Jesus: «Fred være med dere! Min Far har sendt Meg til denne verden, og på samme måte sender Jeg dere.» Da Han hadde sagt dette, blåste Han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd! Hvis dere tilgir folk de syndene de har gjort, er de tilgitt. Og hvis dere ikke tilgir dem, er de ikke tilgitt.»
Jesus viser seg for Tomas
24-25Men en av disiplene, Tomas, som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med disiplene den første gangen Jesus viste seg for dem. De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren.» Men da svarte han: «Dersom jeg ikke får se sårene etter naglene i hendene Hans og kjenne på dem, og ikke får ta på såret i siden Hans, tror jeg ikke på det dere sier.»
26-27Åtte dager senere var disiplene samlet igjen, og denne gangen var Tomas sammen med dem. Igjen sto Jesus plutselig midt iblant dem, selv om dørene var lukket, og sa: «Fred være med dere!»
Så sa Han til Tomas: «Kom og se! Kjenn på hendene Mine med fingeren din! Kom med hånden din og kjenn på såret i siden Min! Ikke tvil lenger! Tro på Meg!»
28-29Da sa Tomas til Jesus: «Du er min Herre og min Gud!» Jesus svarte ham: «Nå tror du Tomas, fordi du har sett Meg. Velsignet er de som ikke har sett Meg, men som tror likevel!»
30-31Jesus gjorde mange andre tegn og under framfor disiplene sine, mange flere enn dem som er skrevet ned i denne boken.
Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus. Han er Messias, Guds Sønn. Den som tror på Ham, skal få liv ved Hans navn.
Currently Selected:
Johannes’ evangelium 20: BGO_Hver
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
Johannes’ evangelium 20
20
Graven er tom!
1-7Tidlig på den første dagen i uken, som var dagen etter høytidsdagen, gikk Maria Magdalena til graven mens det ennå var mørkt. Da hun kom dit, så hun at den store steinen som hadde dekket åpningen inn til hulen i fjellet, var veltet vekk, og at graven var åpen. Da løp hun til disiplene for å fortelle dem at noen hadde tatt Jesu kropp. Hun fant Peter og Johannes og sa til dem: «De har tatt vår Herre Jesus bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt Ham!»
Peter og Johannes sprang bort til graven for å undersøke dette, og Johannes kom først fram. Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han tøystykkene av lin som hadde vært rundt Jesu kropp, ligge der. Han sto på utsiden og kikket inn da Peter kom fram til graven. Peter gikk rett inn. Han så også tøystykkene som hadde vært rundt kroppen til Jesus. Men kluten som hadde dekket ansiktet til Jesus, lå sammenbrettet for seg selv.
8-10Nå gikk også Johannes inn i graven. Han så at Jesus var borte og trodde på mirakelet.
De hadde ennå ikke forstått det som Gud hadde forutsagt i Skriften, at Jesus måtte stå opp fra døden. Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
Maria Magdalena ser Jesus i live
11-14Men Maria sto utenfor graven og gråt. Hun bøyde seg og så inn i graven.
Der så hun to engler i hvite klær. De satt der Jesu kropp hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene. Så sa de til henne: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Hun svarte dem: «Fordi noen har tatt bort Jesus, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham.» Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og så at det var noen som sto der. Det var Jesus, men hun kjente Ham ikke igjen.
15-16Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Maria antok at Han var gartneren, derfor svarte hun: «Hvis det er Du som har lagt Jesus et annet sted, så vær så snill og fortell meg hvor Du har lagt Ham, slik at jeg kan hente Ham.» Jesus sa til henne: «Maria!» Da snudde hun seg mot Ham og ropte: «Mester!» for nå kjente hun Ham igjen.
17-18Jesus sa: «Du må ikke klynge deg til Meg, for Jeg skal dra hjem til Himmelen til Min Far. Men gå og fortell disiplene at Jeg skal dra opp til Min Far og deres Far, og til Min Gud og deres Gud.» Maria Magdalena gikk og fortalte dette til disiplene. Hun fortalte at hun hadde sett Jesus, og hva Han hadde sagt til henne.
Apostlene får oppdraget sitt
19-20Samme søndag var disiplene samlet om kvelden. Dørene var låst fordi de var redde for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Så viste Han dem sårene i hendene sine og såret Han hadde etter spydet i siden. Disiplene ble så glade da de så Jesus.
21-23Igjen sa Jesus: «Fred være med dere! Min Far har sendt Meg til denne verden, og på samme måte sender Jeg dere.» Da Han hadde sagt dette, blåste Han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd! Hvis dere tilgir folk de syndene de har gjort, er de tilgitt. Og hvis dere ikke tilgir dem, er de ikke tilgitt.»
Jesus viser seg for Tomas
24-25Men en av disiplene, Tomas, som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med disiplene den første gangen Jesus viste seg for dem. De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren.» Men da svarte han: «Dersom jeg ikke får se sårene etter naglene i hendene Hans og kjenne på dem, og ikke får ta på såret i siden Hans, tror jeg ikke på det dere sier.»
26-27Åtte dager senere var disiplene samlet igjen, og denne gangen var Tomas sammen med dem. Igjen sto Jesus plutselig midt iblant dem, selv om dørene var lukket, og sa: «Fred være med dere!»
Så sa Han til Tomas: «Kom og se! Kjenn på hendene Mine med fingeren din! Kom med hånden din og kjenn på såret i siden Min! Ikke tvil lenger! Tro på Meg!»
28-29Da sa Tomas til Jesus: «Du er min Herre og min Gud!» Jesus svarte ham: «Nå tror du Tomas, fordi du har sett Meg. Velsignet er de som ikke har sett Meg, men som tror likevel!»
30-31Jesus gjorde mange andre tegn og under framfor disiplene sine, mange flere enn dem som er skrevet ned i denne boken.
Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus. Han er Messias, Guds Sønn. Den som tror på Ham, skal få liv ved Hans navn.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.