1. Mosebok 48
48
Jakob velsigner sønnene til Josef
1En tid etter at dette hadde hendt, ble det sagt til Josef: «Faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim. 2Det ble meldt til Jakob at Josef, sønnen hans, var kommet til ham. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen. 3#35,6ff Jakob sa til Josef:
Gud, Den veldige, viste seg for meg i Lus i Kanaan og velsignet meg. 4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en forsamling av mange folk. Jeg gir etterkommerne dine dette landet til en evig eiendom.» 5#46,20 Nå skal de to sønnene som ble født deg i Egypt før jeg kom hit, være mine. Efraim og Manasse skal være mine slik Ruben og Simon er det. 6Men de barna du fikk etter dem, skal være dine. De skal ha navn etter brødrene sine i landet de skal arve. 7#35,16ff#48,7 Paddan ellers kalt Paddan-Aram. Efrat >35,16. Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg på reisen. Det var i Kanaan, et stykke før vi kom til Efrat. Jeg gravla henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
8Så fikk Israel se sønnene til Josef. «Hvem er disse?» spurte han. 9«Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her», svarte Josef. Da sa Jakob: «Kom til meg med dem, så jeg kan velsigne dem!» 10Israels øyne var tynget av alder, så han nesten ikke kunne se. Josef førte dem til ham, og hans far kysset og omfavnet dem. 11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men nå har Gud til og med latt meg se barna dine!» 12#48,12 fanget trolig et gammelt ritual for adopsjon. >30,3. Så tok Josef dem ned fra fanget hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Siden tok Josef begge to og leide dem bort til ham, Efraim i den høyre hånden, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre hånden, til høyre for Israel. 14#48,14 høyre hånden tegn på at Jakob satte Efraim foran Manasse, jf. v. 20. Men Israel strakte ut den høyre hånden sin og la den på hodet til Efraim, enda han var yngst, og den venstre hånden la han på hodet til Manasse. Han krysset altså armene. Men Manasse var den eldste. 15#49,24; Sal 23,1 Så velsignet han Josef og sa:
«Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt.
Gud har vært min hyrde fra første stund til denne dag,
16engelen som har løst meg ut fra alt ondt.
Måtte han velsigne guttene!
Gjennom dem skal navnet mitt leve,
og navnet til Abraham og Isak, mine fedre.
Måtte de vokse og bli tallrike i landet!»
17Josef så at faren la den høyre hånden sin på hodet til Efraim, og han mislikte det. Han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses. 18«Ikke slik, far!» sa Josef til faren. «For dette er den førstefødte, legg den høyre hånden på hodet hans!» 19Men faren nektet. Han sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor, men broren hans, som er yngre, skal bli større. Ætten hans skal bli til mange folkeslag.» 20Så velsignet han dem den dagen og sa:
«Ved deg skal Israel velsigne og si:
Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!»
Han satte altså Efraim foran Manasse.
21Siden sa Israel til Josef: «Nå skal jeg dø. Men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land. 22#Jos 24,32; Joh 4,5#48,22 bergrygg samme hebr. ord som navnet Sikem, en by i Efraims stammeland. Jeg gir deg en bergrygg mer enn brødrene dine. Den har jeg med sverd og bue tatt fra amorittene.»
Currently Selected:
1. Mosebok 48: N11BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
1. Mosebok 48
48
Jakob velsigner sønnene til Josef
1En tid etter at dette hadde hendt, ble det sagt til Josef: «Faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim. 2Det ble meldt til Jakob at Josef, sønnen hans, var kommet til ham. Da gjorde Israel seg sterk og satte seg opp i sengen. 3#35,6ff Jakob sa til Josef:
Gud, Den veldige, viste seg for meg i Lus i Kanaan og velsignet meg. 4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en forsamling av mange folk. Jeg gir etterkommerne dine dette landet til en evig eiendom.» 5#46,20 Nå skal de to sønnene som ble født deg i Egypt før jeg kom hit, være mine. Efraim og Manasse skal være mine slik Ruben og Simon er det. 6Men de barna du fikk etter dem, skal være dine. De skal ha navn etter brødrene sine i landet de skal arve. 7#35,16ff#48,7 Paddan ellers kalt Paddan-Aram. Efrat >35,16. Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg på reisen. Det var i Kanaan, et stykke før vi kom til Efrat. Jeg gravla henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
8Så fikk Israel se sønnene til Josef. «Hvem er disse?» spurte han. 9«Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her», svarte Josef. Da sa Jakob: «Kom til meg med dem, så jeg kan velsigne dem!» 10Israels øyne var tynget av alder, så han nesten ikke kunne se. Josef førte dem til ham, og hans far kysset og omfavnet dem. 11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men nå har Gud til og med latt meg se barna dine!» 12#48,12 fanget trolig et gammelt ritual for adopsjon. >30,3. Så tok Josef dem ned fra fanget hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Siden tok Josef begge to og leide dem bort til ham, Efraim i den høyre hånden, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre hånden, til høyre for Israel. 14#48,14 høyre hånden tegn på at Jakob satte Efraim foran Manasse, jf. v. 20. Men Israel strakte ut den høyre hånden sin og la den på hodet til Efraim, enda han var yngst, og den venstre hånden la han på hodet til Manasse. Han krysset altså armene. Men Manasse var den eldste. 15#49,24; Sal 23,1 Så velsignet han Josef og sa:
«Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt.
Gud har vært min hyrde fra første stund til denne dag,
16engelen som har løst meg ut fra alt ondt.
Måtte han velsigne guttene!
Gjennom dem skal navnet mitt leve,
og navnet til Abraham og Isak, mine fedre.
Måtte de vokse og bli tallrike i landet!»
17Josef så at faren la den høyre hånden sin på hodet til Efraim, og han mislikte det. Han tok farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses. 18«Ikke slik, far!» sa Josef til faren. «For dette er den førstefødte, legg den høyre hånden på hodet hans!» 19Men faren nektet. Han sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor, men broren hans, som er yngre, skal bli større. Ætten hans skal bli til mange folkeslag.» 20Så velsignet han dem den dagen og sa:
«Ved deg skal Israel velsigne og si:
Måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!»
Han satte altså Efraim foran Manasse.
21Siden sa Israel til Josef: «Nå skal jeg dø. Men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land. 22#Jos 24,32; Joh 4,5#48,22 bergrygg samme hebr. ord som navnet Sikem, en by i Efraims stammeland. Jeg gir deg en bergrygg mer enn brødrene dine. Den har jeg med sverd og bue tatt fra amorittene.»
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).