Josva 14
14
Kanaan deles ved loddkasting
1 # 4 Mos 34,17ff Dette er landområdene som israelittene fikk til eiendom i Kanaans land, og som presten Elasar og Josva, Nuns sønn, og familieoverhodene i Israels stammer tildelte dem. 2#4 Mos 33,54; 34,13 Gjennom loddkasting fordelte de området som eiendom til de ni stammene og den ene halve stammen, slik Herren hadde befalt gjennom Moses. 3#4 Mos 34,13ff; 5 Mos 3,12ff; 10,9; Jos 13,14 For Moses hadde gitt de to stammene og den halve stammen eiendom på østsiden av Jordan. Men levittene ga han ikke eiendom sammen med dem. 4#1 Mos 48,5; 4 Mos 35,2ff; Jos 21,1ff Josefs etterkommere utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Levittene fikk ingen del av landet. Men de fikk byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og feet sitt. 5Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses, og fordelte landet.
Kaleb får Hebron
6 # 4 Mos 14,24.30 Da kom Judas etterkommere til Josva i Gilgal, og kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. 7#4 Mos 13,6.17ff; 14,6ff; 5 Mos 1,28 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere i landet, og jeg avga rapport etter beste skjønn. 8#4 Mos 13,31ff; 32,8f Mine brødre som fulgte meg dit opp, tok motet fra folket, men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. 9Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal være din og dine barns eiendom for alltid fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10#4 Mos 14,38 Se, Herren har nå, slik han lovet, latt meg leve i disse førtifem årene, helt fra han ga Moses dette løftet mens Israel vandret i ørkenen, og fram til denne dag. Og se, jeg er i dag åttifem år. 11#4 Mos 27,18 Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft til å kjempe er den samme nå som da, både til å dra ut og til å komme hjem. 12#4 Mos 14,28; 5 Mos 2,10 Så la meg nå få dette fjellandet som Herren lovet meg den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan ta landet deres, som han lovet.
13Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og ga ham Hebron til eiendom. 14Derfor er Hebron hans slekts eiendom den dag i dag, fordi kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, holdt seg trofast til Herren, Israels Gud. 15#11,23 Hebron het tidligere Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene.
Og landet fikk hvile fra krigen.
Currently Selected:
Josva 14: N11BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Josva 14
14
Kanaan deles ved loddkasting
1 # 4 Mos 34,17ff Dette er landområdene som israelittene fikk til eiendom i Kanaans land, og som presten Elasar og Josva, Nuns sønn, og familieoverhodene i Israels stammer tildelte dem. 2#4 Mos 33,54; 34,13 Gjennom loddkasting fordelte de området som eiendom til de ni stammene og den ene halve stammen, slik Herren hadde befalt gjennom Moses. 3#4 Mos 34,13ff; 5 Mos 3,12ff; 10,9; Jos 13,14 For Moses hadde gitt de to stammene og den halve stammen eiendom på østsiden av Jordan. Men levittene ga han ikke eiendom sammen med dem. 4#1 Mos 48,5; 4 Mos 35,2ff; Jos 21,1ff Josefs etterkommere utgjorde to stammer, Manasse og Efraim. Levittene fikk ingen del av landet. Men de fikk byer å bo i, med tilhørende beitemarker for buskapen og feet sitt. 5Israelittene gjorde som Herren hadde befalt Moses, og fordelte landet.
Kaleb får Hebron
6 # 4 Mos 14,24.30 Da kom Judas etterkommere til Josva i Gilgal, og kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, sa til ham: Du vet hva Herren sa til gudsmannen Moses om deg og meg da vi var i Kadesj-Barnea. 7#4 Mos 13,6.17ff; 14,6ff; 5 Mos 1,28 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere i landet, og jeg avga rapport etter beste skjønn. 8#4 Mos 13,31ff; 32,8f Mine brødre som fulgte meg dit opp, tok motet fra folket, men jeg holdt meg trofast til Herren min Gud. 9Den dagen sverget Moses: «Sannelig, det landet du setter foten på, skal være din og dine barns eiendom for alltid fordi du holdt deg trofast til Herren min Gud.» 10#4 Mos 14,38 Se, Herren har nå, slik han lovet, latt meg leve i disse førtifem årene, helt fra han ga Moses dette løftet mens Israel vandret i ørkenen, og fram til denne dag. Og se, jeg er i dag åttifem år. 11#4 Mos 27,18 Jeg er fremdeles like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft til å kjempe er den samme nå som da, både til å dra ut og til å komme hjem. 12#4 Mos 14,28; 5 Mos 2,10 Så la meg nå få dette fjellandet som Herren lovet meg den dagen. Du hørte jo den gang selv at det bor anakitter der, og at de har store, befestede byer. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan ta landet deres, som han lovet.
13Da velsignet Josva Kaleb, Jefunnes sønn, og ga ham Hebron til eiendom. 14Derfor er Hebron hans slekts eiendom den dag i dag, fordi kenasitten Kaleb, Jefunnes sønn, holdt seg trofast til Herren, Israels Gud. 15#11,23 Hebron het tidligere Kirjat-Arba, etter den største mannen blant anakittene.
Og landet fikk hvile fra krigen.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).