Apostlenes gjerninger 16
16
Timoteus
1Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som hette Timoteus. Hans mor var en kristen jøde og faren greker. #14,6; 1 Tim 1,2+ 2Brødrene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham. 3Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse strøk. Alle visste nemlig at hans far var greker. 4De reiste så fra by til by, og de forskrifter apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, overleverte de til brødrene med påbud om at de skulle følge dem. #15,23ff 5Menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag.
Paulus kalles til Makedonia
6Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom Frygia og Galatialandet. #16,6 Asia den romerske provinsen Asia, den vestlige del av Lilleasia. Se Rom 16,5; 1 Kor 16,19; 2 Kor 1,8. 7Da de var i nærheten av Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov. 8De drog da gjennom Mysia og kom ned til Troas. 9Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
I Filippi
11Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis. 12Derfra bar det videre til Filippi, som er romersk koloni og en viktig by i provinsen Makedonia. I denne byen ble vi noen dager. #16,12 romersk koloni betegnelse på byer og områder utenfor Roma som var blitt bosted for romerske borgere og tildelt særskilte rettigheter. 13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Her satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet. 14En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa. 15Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til det.
Paulus og Silas i fengsel
16En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavinne som var besatt av en spådomsånd. Hennes herrer tjente gode penger på at hun spådde. 17Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere veien til frelse.» #Mark 1,24.34 18Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne.» Og den forlot henne på timen. #Mark 16,17 19Da herrene hennes forstod at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg for byretten som holdt til på torget. 20De førte dem fram for byens embetsmenn og sa: «Disse mennene lager bråk i byen vår. De er jøder, #17,6 21og forkynner skikker vi ikke har lov til å godta eller følge, vi som er romerske borgere.» 22Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og embetsmennene lot klærne rive av dem og befalte at de skulle piskes. #2 Kor 11,25; Fil 1,30; 1 Tess 2,2 23De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. 24Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokken.
25Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. 26Med ett kom et jordskjelv så kraftig at grunnmuren i fengslet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alles lenker falt av. #4,31; 5,19; 12,7.10 27Fangevokteren fór opp av søvne og så at fengselsdørene stod åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg, fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Han bad da om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» #Luk 10,25+ 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» #Joh 6,29.47 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie. 33I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og gav dem mat, og han gledet seg med hele sin familie over å ha fått troen på Gud.
35Da det var blitt dag, sendte embetsmennene rettsbetjentene av sted med denne ordre: «Løslat mennene!» 36Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Byens embetsmenn sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred.» 37Men Paulus svarte: «Enda vi er romerske borgere, er vi uten lov og dom blitt pisket offentlig og så kastet i fengsel. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei takk! De får selv komme og føre oss ut.» #22,25 38Rettsbetjentene brakte dette svaret til embetsmennene, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere. 39Da kom de selv, og de bad om unnskyldning, fulgte dem ut av fengslet og bad dem reise fra byen. #Matt 8,34 40Etter at de hadde forlatt fengslet, gikk de til Lydia. Her traff de brødrene og satte mot i dem. Så drog de sin vei.
Currently Selected:
Apostlenes gjerninger 16: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Apostlenes gjerninger 16
16
Timoteus
1Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som hette Timoteus. Hans mor var en kristen jøde og faren greker. #14,6; 1 Tim 1,2+ 2Brødrene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham. 3Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse strøk. Alle visste nemlig at hans far var greker. 4De reiste så fra by til by, og de forskrifter apostlene og de eldste i Jerusalem hadde vedtatt, overleverte de til brødrene med påbud om at de skulle følge dem. #15,23ff 5Menighetene ble styrket i troen og vokste i tall for hver dag.
Paulus kalles til Makedonia
6Den Hellige Ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia; derfor fortsatte de gjennom Frygia og Galatialandet. #16,6 Asia den romerske provinsen Asia, den vestlige del av Lilleasia. Se Rom 16,5; 1 Kor 16,19; 2 Kor 1,8. 7Da de var i nærheten av Mysia, prøvde de å dra videre til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov. 8De drog da gjennom Mysia og kom ned til Troas. 9Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» 10Da han hadde hatt dette synet, forsøkte vi straks å komme til Makedonia; for vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
I Filippi
11Vi stakk til sjøs i Troas med kurs for Samotrake og kom dagen etter til Neapolis. 12Derfra bar det videre til Filippi, som er romersk koloni og en viktig by i provinsen Makedonia. I denne byen ble vi noen dager. #16,12 romersk koloni betegnelse på byer og områder utenfor Roma som var blitt bosted for romerske borgere og tildelt særskilte rettigheter. 13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested. Her satte vi oss ned og talte til kvinnene som var samlet. 14En av dem hette Lydia, en kvinne fra byen Tyatira, som handlet med purpurtøy; hun hørte til dem som trodde på jødenes Gud. Og Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte på det Paulus sa. 15Sammen med hele sin familie ble hun døpt, og hun bad oss: «Kom og bo i mitt hjem, så sant dere mener at jeg tror på Herren.» Og hun nødde oss til det.
Paulus og Silas i fengsel
16En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavinne som var besatt av en spådomsånd. Hennes herrer tjente gode penger på at hun spådde. 17Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner dere veien til frelse.» #Mark 1,24.34 18Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne.» Og den forlot henne på timen. #Mark 16,17 19Da herrene hennes forstod at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg for byretten som holdt til på torget. 20De førte dem fram for byens embetsmenn og sa: «Disse mennene lager bråk i byen vår. De er jøder, #17,6 21og forkynner skikker vi ikke har lov til å godta eller følge, vi som er romerske borgere.» 22Folkemengden deltok også i angrepene på dem, og embetsmennene lot klærne rive av dem og befalte at de skulle piskes. #2 Kor 11,25; Fil 1,30; 1 Tess 2,2 23De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt. 24Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokken.
25Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. 26Med ett kom et jordskjelv så kraftig at grunnmuren i fengslet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alles lenker falt av. #4,31; 5,19; 12,7.10 27Fangevokteren fór opp av søvne og så at fengselsdørene stod åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg, fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Han bad da om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» #Luk 10,25+ 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst.» #Joh 6,29.47 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans familie. 33I denne sene nattetime tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og gav dem mat, og han gledet seg med hele sin familie over å ha fått troen på Gud.
35Da det var blitt dag, sendte embetsmennene rettsbetjentene av sted med denne ordre: «Løslat mennene!» 36Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Byens embetsmenn sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred.» 37Men Paulus svarte: «Enda vi er romerske borgere, er vi uten lov og dom blitt pisket offentlig og så kastet i fengsel. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei takk! De får selv komme og føre oss ut.» #22,25 38Rettsbetjentene brakte dette svaret til embetsmennene, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere. 39Da kom de selv, og de bad om unnskyldning, fulgte dem ut av fengslet og bad dem reise fra byen. #Matt 8,34 40Etter at de hadde forlatt fengslet, gikk de til Lydia. Her traff de brødrene og satte mot i dem. Så drog de sin vei.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).