1. Mosebok 41
41
Josef tyder faraos drømmer
1To år senere hendte det at farao hadde en drøm. Han syntes han stod nede ved Nilen. 2Da steg det opp fra elven sju kuer, fine å se til og i godt hold, og de gav seg til å beite i elvegresset. 3Etter dem kom det opp av elven sju andre kuer, som var stygge å se til og i dårlig hold. De ble stående ved siden av de andre kuene på elvebredden. 4Og de stygge, magre kuene åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
5Men så sovnet han igjen og drømte på ny. Nå så han sju tykke og gode aks som vokste på ett og samme strå. 6Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tynne og svidd av østavinden. 7De tynne aksene slukte de sju tykke, fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8Men om morgenen hadde han slik uro i seg. Han sendte bud etter alle spåmenn og vismenn i Egypt. Og farao fortalte dem drømmene sine; men det var ingen som kunne tyde dem for ham. #41,8 spåmenn og vismenn Egypt var kjent for sine vismenn; her opptrer de som spåmenn og trollmenn. Sml. 2 Mos 7,11.22; Jes 19,11f. 9Da tok faraos overmunnskjenk til orde og sa: «Jeg må minne om mine synder i dag. #40,1ff 10Farao ble en gang harm på sine tjenere, meg og bakermesteren, og satte oss i forvaring hos sjefen for livvakten. 11En natt drømte vi, både jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin mening. 12Der var vi sammen med en hebreergutt, som tjente hos sjefen for livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss; på hver sin måte tydet han dem. 13Og som han tydet dem for oss, slik gikk det. Jeg fikk stillingen min igjen, men bakeren ble hengt.»
14Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham ut av fengslet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han fram for farao. #Sal 105,20 15Da sa farao til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men nå har jeg hørt om deg at bare du får høre en drøm, tyder du den med det samme.» 16Josef svarte farao: «Jeg rår ikke for det. Bare Gud kan gi svar som spår lykke for farao.» #40,8; Dan 2,30 17Så sa farao til Josef: «Jeg drømte at jeg stod ved Nilens bredd. 18Da kom det opp av elven sju kuer, fete og fine å se til; og de gav seg til å beite i elvegresset. 19Etter dem kom det opp sju andre kuer som var tynne og magre og fryktelig stygge å se til. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. 20Og de magre, stygge kuene åt opp de sju første fete kuene. 21Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. 22Men jeg sovnet igjen, og i drømme så jeg sju fulle og gode aks som vokste på ett og samme strå. 23Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tørre og tynne og svidd av østavinden. 24De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare meg det.»
25Da sa Josef til farao: «Faraos drømmer har en og samme mening. Det Gud vil gjøre, har han kunngjort for farao. 26De sju gode kuene betyr sju år, og de sju gode aksene betyr også sju år. Det er en og samme drøm. 27De sju magre, stygge kuene som kom opp etter dem, er sju år. Og det er også de sju tynne aksene som var svidd av østavinden; de er sju uår som skal komme. 28Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Det Gud vil gjøre, har han latt farao se. 29Nå kommer det sju år med stor overflod i hele Egypt. 30Men etter dem skal det komme sju uår, så all overfloden blir glemt i Egypt, og uårene skal arme ut landet. 31Ingen skal minnes overfloden i landet på grunn av hungersnøden som følger etter; for den blir meget hard. 32Men når farao hadde samme drømmen to ganger, kommer det av at Gud er fast bestemt på dette, og at han vil gjøre det snart. 33Nå skulle farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt. 34Og så skulle han innsette tilsynsmenn utover landet til å kreve inn femteparten av grøden i Egypt i de sju år det er overflod. 35De skal samle alle matvarene i disse gode årene som kommer, og under faraos ledelse skal de lagre matkorn i byene og ta vare på det der. 36Kornet skal tjene til forsyning for landet i de sju uår som kommer over Egypt, så folket ikke går til grunne av sult.»
Josef blir styrer i landet
37Farao og alle hans menn syntes godt om disse ord. 38Og farao sa til sine menn: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?» 39Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du. 40Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg. #42,6; 45,8 41Se, jeg setter deg over hele Egypt,» sa farao til Josef. 42Dermed tok han sin seglring av hånden og satte den på Josefs hånd. Så kledde han ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham. #41,42 seglring [38,18.] 43Han lot Josef kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte «Abrek» for ham. Slik satte farao ham over hele Egypt. #41,43 Abrek egyptisk utrop, som trolig betyr: «Se opp!» eller «Gi akt!» For israelittene kunne ropet minne om det hebr. ordet for å bøye kne.#45,9 44Og han sa til Josef: «Jeg er farao. Ingen skal røre en hånd eller fot i hele Egypt uten at du vil det.» 45Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han gav ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden drog Josef omkring i Egypt.#41,45 On ‘(gr. Heliopolis)‘ by nord for Memfis, med et berømt tempel for solguden Re (el. Ra). Presteskapet i On spilte en viktig politisk rolle.
46Josef var tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Og da nå Josef gikk bort fra farao, reiste han igjennom hele Egypt. 47Jorden bar så det bugnet de sju årene det var overflod. 48Og han samlet allslags grøde i de sju gode årene i Egypt og lagret den i byene. I hver by lagret han grøden fra markene der omkring. 49Slik samlet Josef korn i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp å holde tall på det; for det var ikke til å telle.
50Før det første uåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter til Potifera, presten i On. 51Den eldste kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme all min møye og hele min ætt,» sa han. #41,51 Manasse Navnet ligner et hebr. ord for å glemme. 52Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led vondt,» sa han.#41,52 Efraim Navnet forbindes med et hebr. uttrykk som betyr å gjøre fruktbar.
53Så var de til ende, de sju gode årene i Egypt, 54og de sju uårene tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land; bare i Egypt var det mat. 55Snart begynte alt folket i Egypt å sulte og rope til farao om brød. Og farao sa til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» 56Hungersnøden bredte seg utover hele landet. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hard i Egypt. 57Og fra alle land kom det folk til Egypt og ville kjøpe korn hos Josef; for nøden ble hard over hele jorden.
Currently Selected:
1. Mosebok 41: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
1. Mosebok 41
41
Josef tyder faraos drømmer
1To år senere hendte det at farao hadde en drøm. Han syntes han stod nede ved Nilen. 2Da steg det opp fra elven sju kuer, fine å se til og i godt hold, og de gav seg til å beite i elvegresset. 3Etter dem kom det opp av elven sju andre kuer, som var stygge å se til og i dårlig hold. De ble stående ved siden av de andre kuene på elvebredden. 4Og de stygge, magre kuene åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
5Men så sovnet han igjen og drømte på ny. Nå så han sju tykke og gode aks som vokste på ett og samme strå. 6Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tynne og svidd av østavinden. 7De tynne aksene slukte de sju tykke, fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8Men om morgenen hadde han slik uro i seg. Han sendte bud etter alle spåmenn og vismenn i Egypt. Og farao fortalte dem drømmene sine; men det var ingen som kunne tyde dem for ham. #41,8 spåmenn og vismenn Egypt var kjent for sine vismenn; her opptrer de som spåmenn og trollmenn. Sml. 2 Mos 7,11.22; Jes 19,11f. 9Da tok faraos overmunnskjenk til orde og sa: «Jeg må minne om mine synder i dag. #40,1ff 10Farao ble en gang harm på sine tjenere, meg og bakermesteren, og satte oss i forvaring hos sjefen for livvakten. 11En natt drømte vi, både jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin mening. 12Der var vi sammen med en hebreergutt, som tjente hos sjefen for livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss; på hver sin måte tydet han dem. 13Og som han tydet dem for oss, slik gikk det. Jeg fikk stillingen min igjen, men bakeren ble hengt.»
14Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham ut av fengslet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han fram for farao. #Sal 105,20 15Da sa farao til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men nå har jeg hørt om deg at bare du får høre en drøm, tyder du den med det samme.» 16Josef svarte farao: «Jeg rår ikke for det. Bare Gud kan gi svar som spår lykke for farao.» #40,8; Dan 2,30 17Så sa farao til Josef: «Jeg drømte at jeg stod ved Nilens bredd. 18Da kom det opp av elven sju kuer, fete og fine å se til; og de gav seg til å beite i elvegresset. 19Etter dem kom det opp sju andre kuer som var tynne og magre og fryktelig stygge å se til. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. 20Og de magre, stygge kuene åt opp de sju første fete kuene. 21Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. 22Men jeg sovnet igjen, og i drømme så jeg sju fulle og gode aks som vokste på ett og samme strå. 23Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tørre og tynne og svidd av østavinden. 24De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare meg det.»
25Da sa Josef til farao: «Faraos drømmer har en og samme mening. Det Gud vil gjøre, har han kunngjort for farao. 26De sju gode kuene betyr sju år, og de sju gode aksene betyr også sju år. Det er en og samme drøm. 27De sju magre, stygge kuene som kom opp etter dem, er sju år. Og det er også de sju tynne aksene som var svidd av østavinden; de er sju uår som skal komme. 28Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Det Gud vil gjøre, har han latt farao se. 29Nå kommer det sju år med stor overflod i hele Egypt. 30Men etter dem skal det komme sju uår, så all overfloden blir glemt i Egypt, og uårene skal arme ut landet. 31Ingen skal minnes overfloden i landet på grunn av hungersnøden som følger etter; for den blir meget hard. 32Men når farao hadde samme drømmen to ganger, kommer det av at Gud er fast bestemt på dette, og at han vil gjøre det snart. 33Nå skulle farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt. 34Og så skulle han innsette tilsynsmenn utover landet til å kreve inn femteparten av grøden i Egypt i de sju år det er overflod. 35De skal samle alle matvarene i disse gode årene som kommer, og under faraos ledelse skal de lagre matkorn i byene og ta vare på det der. 36Kornet skal tjene til forsyning for landet i de sju uår som kommer over Egypt, så folket ikke går til grunne av sult.»
Josef blir styrer i landet
37Farao og alle hans menn syntes godt om disse ord. 38Og farao sa til sine menn: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?» 39Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du. 40Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg. #42,6; 45,8 41Se, jeg setter deg over hele Egypt,» sa farao til Josef. 42Dermed tok han sin seglring av hånden og satte den på Josefs hånd. Så kledde han ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham. #41,42 seglring [38,18.] 43Han lot Josef kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte «Abrek» for ham. Slik satte farao ham over hele Egypt. #41,43 Abrek egyptisk utrop, som trolig betyr: «Se opp!» eller «Gi akt!» For israelittene kunne ropet minne om det hebr. ordet for å bøye kne.#45,9 44Og han sa til Josef: «Jeg er farao. Ingen skal røre en hånd eller fot i hele Egypt uten at du vil det.» 45Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han gav ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden drog Josef omkring i Egypt.#41,45 On ‘(gr. Heliopolis)‘ by nord for Memfis, med et berømt tempel for solguden Re (el. Ra). Presteskapet i On spilte en viktig politisk rolle.
46Josef var tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Og da nå Josef gikk bort fra farao, reiste han igjennom hele Egypt. 47Jorden bar så det bugnet de sju årene det var overflod. 48Og han samlet allslags grøde i de sju gode årene i Egypt og lagret den i byene. I hver by lagret han grøden fra markene der omkring. 49Slik samlet Josef korn i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp å holde tall på det; for det var ikke til å telle.
50Før det første uåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter til Potifera, presten i On. 51Den eldste kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme all min møye og hele min ætt,» sa han. #41,51 Manasse Navnet ligner et hebr. ord for å glemme. 52Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led vondt,» sa han.#41,52 Efraim Navnet forbindes med et hebr. uttrykk som betyr å gjøre fruktbar.
53Så var de til ende, de sju gode årene i Egypt, 54og de sju uårene tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land; bare i Egypt var det mat. 55Snart begynte alt folket i Egypt å sulte og rope til farao om brød. Og farao sa til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» 56Hungersnøden bredte seg utover hele landet. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hard i Egypt. 57Og fra alle land kom det folk til Egypt og ville kjøpe korn hos Josef; for nøden ble hard over hele jorden.
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).