20
Den oppstandne
(Kap. 20–21)
Den tomme grav
(Matt 28,1–10; Mark 16,1–8; Luk 24,1–12)
1Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven. Da så hun at steinen foran graven var tatt bort. 2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sa: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» #13,23+; 20,13 3Da gikk Peter og den andre disippelen av sted ut til graven. 4De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først fram til graven. 5Han bøyde seg inn og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. 6Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. #Apg 2,24ff; 1 Kor 15,4 10Disiplene gikk så hjem.
Jesus viser seg for Maria Magdalena
(Mark 16,9–11)
11Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven, 12og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. 13«Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» 14I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. 15«Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» 16«Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» #13,1+ 18Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.
Jesus viser seg for disiplene
(Matt 28,16–20; Mark 16,15–16; Luk 24,36–49)
19Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» #7,13+; 1 Kor 15,5 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. #16,22 21Igjen sa han til dem: «Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» #17,18 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. 23Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.»#Matt 16,19+
Tvileren Tomas
24Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. #11,16 25«Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.»
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 27Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!» 28«Min Herre og min Gud!» sa Tomas. 29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.»#1 Pet 1,8
30Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken. #2,11; 4,54; 21,25 31Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.#1 Joh 5,13; Joh 3,15; 6,40