Salmene 106
106
Folkets syndsbekjennelse
1Halleluja!
Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer ¬til evig tid! #107,1; 118,1ff; 136,1ff
2Hvem kan regne opp ¬Herrens storverk
og prise ham ¬for alt han har gjort? #40,6+
3Salige er de som gir akt ¬på Guds vilje
og alltid gjør det som er rett.
4Herre, kom meg i hu ¬og la meg få kjenne
den godhet du viser ditt folk.
Kom til meg med din frelse,
5så jeg kan se ¬dine utvalgtes lykke,
glede meg med ditt glade folk
og prise meg lykkelig ¬sammen med dine.
6Vi har syndet med våre fedre,
vi har gjort ille ¬og levd ugudelig. #1 Kong 8,47; Dan 9,5
7Da våre fedre var i Egypt,
gav de ikke akt på dine under.
De tenkte ikke ¬på alle dine velgjerninger,
ved Sivsjøen viste de trass ¬mot deg. #2 Mos 14,11f+
8Men han frelste dem ¬for sitt navns skyld,
for han ville vise ¬sin veldige kraft.
9Han truet Sivsjøen, ¬og den ble tørr;
gjennom havdypet ¬førte han dem ¬som på steppen. #2 Mos 14,22ff+
10Han frelste dem ¬fra uvenners vold
og fridde dem ut av fiendehånd.
11Vannet dekket deres ¬motstandere,
ikke én av dem ble tilbake.
12Da trodde de på hans ord
og sang en lovsang til hans pris. #2 Mos 14,3; 15,1ff
13Men de glemte snart hans verk
og ventet ikke på råd fra ham.
14De ble fylt av begjær ¬i ødemarken
og satte Gud på prøve ¬i ørkenen. #4 Mos 11,4ff
15Da lot han dem få ¬det de krevde,
men gav dem avsmak på maten. #4 Mos 11,31ff
16De ble harme på Moses i leiren
og på Aron, som var vigslet ¬til Herren. #4 Mos 16,1ff
17Da åpnet jorden seg, ¬slukte Datan
og skjulte Abirams flokk. #4 Mos 16,31ff
18Det brøt ut ild i flokken deres,
og flammen fortærte ¬de onde menn.
19Ved Horeb laget de en kalv
og tilbad det støpte bildet. #2 Mos 32,1ff
20De byttet sin ære bort ¬mot et bilde
av en okse som eter gress. #Jer 2,11; Rom 1,23
21De glemte Gud, sin frelser,
som gjorde storverk i Egypt, #105,27
22undergjerninger ¬i hamittenes land
og skremmende ting ¬ved Sivsjøen.
23Han sa at han ville ¬utrydde dem,
men Moses, den mannen ¬han hadde utvalgt,
la seg imellom for å hindre
at Gud i sin harme ¬gjorde ende på dem. #2 Mos 32,9ff
24De ringeaktet det fagre landet
og trodde ikke på hans ord. #78,32f+
25De murret av misnøye i sine telt
og hørte ikke på Herrens røst.
26Da løftet han hånden imot dem
for å slå dem ned i ødemarken, #4 Mos 14,21ff; 1 Kor 10,5
27spre deres ætt blant andre folk
og strø dem ut i landene. #3 Mos 26,38; 5 Mos 28,36f
28De sluttet seg til Ba’al-Peor
og spiste av ofrene for de døde. #106,28 Ba’al-Peor [4 Mos 25,3.]#4 Mos 25,3; Sal 115,5ff
29De krenket Gud med sin atferd,
og pest brøt ut iblant dem.
30Da stod Pinhas fram ¬og felte dom,
og dermed stanset pesten. #106,30 Pinhas sønn av Elasar, Arons sønn. Se 4 Mos 25,6ff.#4 Mos 25,7ff
31Derfor ble han regnet ¬som rettferdig
fra slekt til slekt i alle tider.
32De vakte Guds harme ¬ved Meriba-kilden;
for deres skyld ¬gikk det Moses ille. #106,32 Meriba Se 2 Mos 17,1ff; 5 Mos 32,48ff.#2 Mos 17,1ff; 4 Mos 20,1ff
33De gjorde ham bitter i sinn,
så han talte uoverlagte ord. #Jes 63,10
34De utryddet ikke folkene ¬i landet,
som Herren hadde befalt dem, #5 Mos 7,1ff; 12,2f; Dom 3,5ff
35men blandet seg med andre folk
og lærte å gjøre som de.
36De dyrket deres avgudsbilder,
og de ble en snare for dem. #Dom 2,12f
37De ofret sine sønner og døtre
til de onde ånder. #5 Mos 32,17; Jer 7,31
38De drepte uskyldige barn.
Blodet av sine sønner og døtre
ofret de til Kanaans gudebilder,
så landet ble vanhelliget ¬av blodet.
39De ble urene ¬ved sine gjerninger,
ved sin atferd ¬var de utro mot Gud. #5 Mos 31,16f; Dom 2,12ff
40Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk,
han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.
41Han overgav dem ¬til andre folk,
de som hatet dem, ¬ble deres herrer.
42Fiendene plaget dem hardt,
under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.
43Mange ganger reddet han dem;
enda la de planer i trass
og sank dypt i synd.
44Men Herren hørte deres rop
og så til dem i nøden.
45Han kom i hu sin pakt ¬med dem
og skånte dem ¬i sin store miskunn. #5 Mos 30,3f; 32,36
46Så lot han dem møte ¬barmhjertighet
hos alle som tok dem til fange.
47Frels oss, Herre, vår Gud,
før oss sammen ¬fra folkeslagene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og sette vår ære ¬i å lovsynge deg.
48Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket skal si: Amen!
Halleluja! #72,18f
Currently Selected:
Salmene 106: N78BM
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Salmene 106
106
Folkets syndsbekjennelse
1Halleluja!
Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer ¬til evig tid! #107,1; 118,1ff; 136,1ff
2Hvem kan regne opp ¬Herrens storverk
og prise ham ¬for alt han har gjort? #40,6+
3Salige er de som gir akt ¬på Guds vilje
og alltid gjør det som er rett.
4Herre, kom meg i hu ¬og la meg få kjenne
den godhet du viser ditt folk.
Kom til meg med din frelse,
5så jeg kan se ¬dine utvalgtes lykke,
glede meg med ditt glade folk
og prise meg lykkelig ¬sammen med dine.
6Vi har syndet med våre fedre,
vi har gjort ille ¬og levd ugudelig. #1 Kong 8,47; Dan 9,5
7Da våre fedre var i Egypt,
gav de ikke akt på dine under.
De tenkte ikke ¬på alle dine velgjerninger,
ved Sivsjøen viste de trass ¬mot deg. #2 Mos 14,11f+
8Men han frelste dem ¬for sitt navns skyld,
for han ville vise ¬sin veldige kraft.
9Han truet Sivsjøen, ¬og den ble tørr;
gjennom havdypet ¬førte han dem ¬som på steppen. #2 Mos 14,22ff+
10Han frelste dem ¬fra uvenners vold
og fridde dem ut av fiendehånd.
11Vannet dekket deres ¬motstandere,
ikke én av dem ble tilbake.
12Da trodde de på hans ord
og sang en lovsang til hans pris. #2 Mos 14,3; 15,1ff
13Men de glemte snart hans verk
og ventet ikke på råd fra ham.
14De ble fylt av begjær ¬i ødemarken
og satte Gud på prøve ¬i ørkenen. #4 Mos 11,4ff
15Da lot han dem få ¬det de krevde,
men gav dem avsmak på maten. #4 Mos 11,31ff
16De ble harme på Moses i leiren
og på Aron, som var vigslet ¬til Herren. #4 Mos 16,1ff
17Da åpnet jorden seg, ¬slukte Datan
og skjulte Abirams flokk. #4 Mos 16,31ff
18Det brøt ut ild i flokken deres,
og flammen fortærte ¬de onde menn.
19Ved Horeb laget de en kalv
og tilbad det støpte bildet. #2 Mos 32,1ff
20De byttet sin ære bort ¬mot et bilde
av en okse som eter gress. #Jer 2,11; Rom 1,23
21De glemte Gud, sin frelser,
som gjorde storverk i Egypt, #105,27
22undergjerninger ¬i hamittenes land
og skremmende ting ¬ved Sivsjøen.
23Han sa at han ville ¬utrydde dem,
men Moses, den mannen ¬han hadde utvalgt,
la seg imellom for å hindre
at Gud i sin harme ¬gjorde ende på dem. #2 Mos 32,9ff
24De ringeaktet det fagre landet
og trodde ikke på hans ord. #78,32f+
25De murret av misnøye i sine telt
og hørte ikke på Herrens røst.
26Da løftet han hånden imot dem
for å slå dem ned i ødemarken, #4 Mos 14,21ff; 1 Kor 10,5
27spre deres ætt blant andre folk
og strø dem ut i landene. #3 Mos 26,38; 5 Mos 28,36f
28De sluttet seg til Ba’al-Peor
og spiste av ofrene for de døde. #106,28 Ba’al-Peor [4 Mos 25,3.]#4 Mos 25,3; Sal 115,5ff
29De krenket Gud med sin atferd,
og pest brøt ut iblant dem.
30Da stod Pinhas fram ¬og felte dom,
og dermed stanset pesten. #106,30 Pinhas sønn av Elasar, Arons sønn. Se 4 Mos 25,6ff.#4 Mos 25,7ff
31Derfor ble han regnet ¬som rettferdig
fra slekt til slekt i alle tider.
32De vakte Guds harme ¬ved Meriba-kilden;
for deres skyld ¬gikk det Moses ille. #106,32 Meriba Se 2 Mos 17,1ff; 5 Mos 32,48ff.#2 Mos 17,1ff; 4 Mos 20,1ff
33De gjorde ham bitter i sinn,
så han talte uoverlagte ord. #Jes 63,10
34De utryddet ikke folkene ¬i landet,
som Herren hadde befalt dem, #5 Mos 7,1ff; 12,2f; Dom 3,5ff
35men blandet seg med andre folk
og lærte å gjøre som de.
36De dyrket deres avgudsbilder,
og de ble en snare for dem. #Dom 2,12f
37De ofret sine sønner og døtre
til de onde ånder. #5 Mos 32,17; Jer 7,31
38De drepte uskyldige barn.
Blodet av sine sønner og døtre
ofret de til Kanaans gudebilder,
så landet ble vanhelliget ¬av blodet.
39De ble urene ¬ved sine gjerninger,
ved sin atferd ¬var de utro mot Gud. #5 Mos 31,16f; Dom 2,12ff
40Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk,
han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.
41Han overgav dem ¬til andre folk,
de som hatet dem, ¬ble deres herrer.
42Fiendene plaget dem hardt,
under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.
43Mange ganger reddet han dem;
enda la de planer i trass
og sank dypt i synd.
44Men Herren hørte deres rop
og så til dem i nøden.
45Han kom i hu sin pakt ¬med dem
og skånte dem ¬i sin store miskunn. #5 Mos 30,3f; 32,36
46Så lot han dem møte ¬barmhjertighet
hos alle som tok dem til fange.
47Frels oss, Herre, vår Gud,
før oss sammen ¬fra folkeslagene,
så vi kan prise ditt hellige navn
og sette vår ære ¬i å lovsynge deg.
48Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet!
Og hele folket skal si: Amen!
Halleluja! #72,18f
Currently Selected:
:
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).