18
Kongens takk og lovsang
1Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul. #2 Sam 22,1ff 2Han sa:
# 46,2
Herre, min styrke, ¬deg har jeg kjær. 3Herren er mitt berg og min borg, ¬min befrier,
min Gud, mitt fjell ¬som jeg tar min tilflukt til,
mitt skjold, mitt frelseshorn ¬og mitt vern. #18,3 mitt frelseshorn mitt sterke vern.#1 Mos 15,1+; Sal 19,15; 28,1; 31,4; 62,3.8; 73,26; 91,2; 94,22; 144,2; Luk 1,69
4Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges,
og jeg blir frelst ¬fra mine fiender.
5Dødens lenker ¬sluttet seg om meg,
undergangsstrømmene ¬skremte meg. #55,5f; 116,3
6Dødsrikets bånd ¬snørte seg om meg,
dødens snarer lå i min vei.
7Da kalte jeg på Herren ¬i min nød
og ropte til min Gud.
Han hørte min røst ¬fra sitt tempel,
til hans øre nådde mitt rop. #Jona 2,8
8Da skalv og skaket jorden,
fjellenes grunnvoller ristet,
de skalv fordi han var harm. #Dom 5,4f; Sal 68,8f; 97,2ff
9Røk steg opp fra hans nese,
fortærende ild fra hans munn;
gnister og glør fór ut av ham.
10Han senket himmelen ¬og steg ned
med svarte skyer ¬under sine føtter.
11Båret av kjeruber fløy han,
fór fram på vindens vinger. #80,2; 99,1; 104,3
12Han gjorde mørket til sitt skjul,
og rundt seg hadde han ¬som et telt
svarte, regntunge skyer. #97,2
13Fra stråleglansen foran ham
brøt hagl og glødende kull
fram gjennom skyene.
14Herren tordnet i himmelen,
Den Høyeste lot røsten lyde
– gjennom hagl ¬og glødende kull. #29,3
15Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,
med lyn i mengde ¬skremte han dem. #18,15 sine piler billedlig uttrykk for lyn. Sml. 144,6.
16Havbunnens renner kom ¬til syne,
jordens grunnvoller viste seg
da du truet, Herre,
ja, pustet og fnyste av vrede.
17Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,
drog meg opp av ¬det dype vann. #144,7
18Han berget meg ¬fra min mektige fiende,
fra motstandere ¬som var for sterke for meg.
19De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,
men Herren var en støtte ¬for meg.
20Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.
21Herren gjorde vel mot meg ¬for min rettferd,
han lønnet meg, ¬fordi mine hender var rene.
22For jeg hadde holdt meg ¬til Herrens veier
og ikke falt fra min Gud ¬i ondskap.
23Alle hans lover ¬hadde jeg for øye
og støtte ikke fra meg hans bud.
24For ham var jeg hel i min ferd
og voktet meg vel for å synde. #5 Mos 18,13
25Herren lønnet meg ¬for min rettferd,
da han så at mine hender ¬var rene. #1 Sam 26,23f
26Du er trofast mot den ¬som er tro,
helhjertet mot hver ¬helhjertet mann.
27Du viser deg ren mot den rene,
men vrang mot den svikefulle. #2 Sam 22,27; Sal 146,9; Ordsp 3,34
28For du frelser de hjelpeløse,
men ydmyker dem ¬som har stolte øyne. #Ordsp 29,23; Jes 2,11; Luk 1,51f
29Ja, du lar min lampe skinne, ¬Herre,
min Gud lyser opp ¬i mitt mørke. #112,4
30Med deg kan jeg storme ¬mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe ¬over murer. #44,6; 60,14
31Guds vei er fullkommen,
Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle
som tar sin tilflukt til ham. #12,7+
32For hvem er Gud ¬foruten Herren,
og hvem er en klippe ¬om ikke vår Gud? #5 Mos 32,4+; Jes 44,8
33Gud utruster meg med styrke
og gjør min ferd uklanderlig.
34Han gir meg føtter som en hind
og lar meg stå på høydene. #Hab 3,19
35Han lærer mine hender opp ¬til strid,
mine armer til å spenne ¬bronsebuen. #144,1
36Du gir meg din frelse til skjold
og støtter meg ¬med din høyre hånd.
Du bøyer deg ned ¬og gjør meg stor.
37Du åpner vei for mine skritt,
og mine ankler vakler ikke. #31,9
38Jeg jager mine fiender, ¬tar dem igjen,
og snur ikke ¬før jeg har gjort ende på dem.
39Jeg knuser dem, ¬så de ikke kan reise seg,
men ligger under mine føtter.
40Du ruster meg med styrke ¬til striden
og tvinger mine motstandere ¬i kne.
41Du slår mine fiender på flukt,
jeg utrydder dem ¬som hater meg.
42De roper, ¬men det er ingen som berger,
de roper til Herren, ¬han svarer dem ikke.
43Jeg knuser dem ¬som støv for vinden
og kaster dem ut ¬som avfall i gaten.
44Du berget meg fra folk ¬som lå i strid,
og satte meg til høvding ¬over folkeslag.
Folk jeg ikke kjente, ¬må tjene meg,
45de adlyder bare de hører ¬om meg.
Fremmede kryper for meg,
46ja, de fremmede er utmattet,
de kommer skjelvende ¬ut fra sine borger.
47Herren lever! ¬Min klippe være lovet!
Opphøyet være Gud, ¬min frelser.
48Det er Gud ¬som lar meg få hevn,
han legger folkeslag under meg. #47,4
49Han frir meg fra mine fiender,
ja, løfter meg høyt ¬over motstanderne
og berger meg fra voldsmenn.
50Derfor vil jeg prise deg ¬blant folkene, Herre,
og lovsynge ditt navn. #57,10; Rom 15,9
51Han gir sin konge store seirer,
han viser troskap ¬mot sin salvede,
mot David og hans ætt ¬til evig tid. #2 Sam 7,12ff; Sal 20,7; 21,5; 28,8; 61,7f; 89,4f