Norsk Bibel Lyd Ny Testamente

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkLUK">
 <div class="chapter ch23" data-usfm="LUK.23">
 <div class="label">23</div><div class="s">Jesus for Pilatus og Herodes</div><div class="p"> 1Hele flokken br&#248;t da opp og f&#248;rte ham til Pilatus. #Matt 27:1 ff. Mark 15:1 ff. Joh 18:28 ff. 2Og de begynte &#229; anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen f&#248;rer folket v&#229;rt vill. Han forbyr &#229; gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. #20:25. Apg 17:7. 3Pilatus spurte ham: Er du j&#248;denes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. #22:70. Matt 27:11 ff. 1Tim 6:13. 4Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. #v.14,15,22. 5Men de presset p&#229; og sa: Han oppvigler folket ved &#229; l&#230;re over hele Judea. Han begynte i Galilea, og n&#229; er han kommet helt hit. 6Da Pilatus h&#248;rte dette, spurte han om mannen var galileer. 7Og da han fikk vite at han var fra Herodes&#8217; myndighetsomr&#229;de, sendte han ham til Herodes, som ogs&#229; var i Jerusalem i de dagene. #3:1. 8Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid &#248;nsket &#229; f&#229; se ham, for han hadde h&#248;rt om ham. N&#229; h&#229;pet han &#229; f&#229; se et tegn av ham. #9:9. Joh 12:21.</div><div class="p"> 9Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. #Jes 53:7. Apg 8:32. 10Yppersteprestene og de skriftl&#230;rde sto der og anklaget ham heftig. 11Ogs&#229; Herodes med krigsfolkene sine h&#229;net og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. 12Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det v&#230;rt fiendskap mellom dem. #Apg 4:27.</div><div class="p"> 13Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og r&#229;dsherrene og folket. </div><div class="p"> 14Han sa til dem: Dere har f&#248;rt fram for meg denne mannen som en folkeforf&#248;rer. Og se, n&#229; har jeg forh&#248;rt ham i deres n&#230;rv&#230;r. Men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for. #v.2,4. Matt 27:15 ff. Mark 15:6 ff. Joh 18:38 ff. 19:4. 15Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, han har ikke gjort noe som fortjener d&#248;den. 16Derfor vil jeg refse ham og s&#229; gi ham fri. 17Men i h&#248;ytiden m&#229;tte han gi dem &#233;n fri. #Joh 18:39. 18Da ropte de alle som &#233;n og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! #Apg 3:14. 19Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde v&#230;rt i byen, og for et mord. 20Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham! 22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen d&#248;dsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og s&#229; gi ham fri. 23Men de trengte p&#229; med h&#248;ye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og skrikene deres fikk overtaket. 24Pilatus felte da den dommen at det skulle skje som de krevde. 25Han ga den fri som de ba om, han som var satt i fengsel for oppr&#248;r og mord. Men Jesus overga han til deres vilje. </div><div class="s">Jesus blir korsfestet og d&#248;r</div><div class="p"> 26Da de f&#248;rte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyr&#233;ne. De la korset p&#229; ham, for at han skulle b&#230;re det etter Jesus. #Matt 27:32. Mark 15:21. 27En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gr&#229;t over ham. </div><div class="p"> 28Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems d&#248;tre! Gr&#229;t ikke over meg, men gr&#229;t over dere selv og deres barn. 29For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har f&#248;dt, og de bryst som ikke har gitt die. 30Da skal de begynne &#229; si til fjellene: Fall over oss! - og til haugene: Skjul oss! #Hos 10:8. &#197;p 6:16. 9:6. 31For gj&#248;r de slik med det gr&#248;nne treet, hva skal s&#229; skje med det t&#248;rre? #Ord 11:31. 1Pet 4:17,18. 32Ogs&#229; to andre, to ugjerningsmenn, ble f&#248;rt bort med ham for &#229; henrettes. #22:37. Jes 53:12. Joh 19:17,18. 33Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene p&#229; hans h&#248;yre, den andre p&#229; hans venstre side. #Matt 27:33,38. Mark 15:22,27. 34Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gj&#248;r. Og de delte kl&#230;rne hans mellom seg og kastet lodd om dem. #Sal 22:19. Jes 53:12. Matt 5:44.#27:35. Mark 15:24. Joh 19:23,24. Apg 7:60.</div><div class="p"> 35Folket sto og s&#229; p&#229;. Men r&#229;dsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham n&#229; frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. #Matt 27:41 ff. Mark 15:31 ff. 36Ogs&#229; soldatene h&#229;net ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. #Sal 69:22. Matt 27:48. 37Og de sa: Er du j&#248;denes konge, s&#229; frels deg selv! 38Det var ogs&#229; satt en innskrift over ham: Dette er j&#248;denes konge. #Matt 27:37. Mark 15:26. Joh 19:19. 39En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! </div><div class="p"> 40Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? 41Og vi med rette, for vi f&#229;r det vi fortjener etter v&#229;re gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. #Gal 6:6. 42Og han sa: Jesus, husk meg n&#229;r du kommer i ditt rike. 43Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du v&#230;re med meg i Paradis! #1Mos 2:8. 2Kor 12:3,4. &#197;p 2:7. 44Det var n&#229; omkring den sjette time. Da ble det m&#248;rke over hele landet helt til den niende time. #Matt 27:45,51. Mark 15:33,38. 45Solen ble form&#248;rket. Og forhenget i templet revnet midt etter. #2Mos 26:31 ff. 46Og Jesus ropte med h&#248;y r&#248;st og sa: Far, i dine hender overgir jeg min &#229;nd! Og da han hadde sagt dette, ut&#229;ndet han. #Sal 31:6. Matt 27:50. Mark 15:37. Apg 7:59 ff.</div><div class="p"> 47Men da h&#248;vedsmannen s&#229; det som skjedde, ga han Gud &#230;re og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig! #Matt 27:54. Mark 15:39. 48Og folkemengden, alle som var kommet sammen for &#229; se dette syn, slo seg for sitt bryst og vendte tilbake da de s&#229; det som skjedde. 49Men alle hans kjenninger og de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto p&#229; avstand og s&#229; dette. #8:2,3. Sal 38:12. Matt 27:55 ff. Mark 15:40.</div><div class="s">Jesus blir begravet</div><div class="p"> 50Og se, det var en mann som hette Josef, som var r&#229;dsherre og en god og rettferdig mann. #Joh 19:38 ff.</div><div class="p"> 51Han hadde ikke gitt sin tilslutning til det de hadde planlagt og gjort. Han var fra den j&#248;diske byen Arimatea, og han ventet p&#229; Guds rike. #2:25,38. 52Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. 53Og han tok det ned og sv&#248;pte det i fint linklede. S&#229; la han det i en grav som var hogd ut i klippen, hvor enn&#229; ingen var blitt lagt. #Jes 53:9. 54Det var forberedelsesdagen, like f&#248;r sabbaten tok til. 55Men de kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De s&#229; graven og hvordan hans legeme ble lagt. #8:2,3. 56S&#229; vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og p&#229; sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud. #2Mos 12:16. 20:10.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus. Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit. Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham.
Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem.
Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket.
Han sa til dem: Dere har ført fram for meg denne mannen som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mannen skyldig i noe av det dere anklager ham for. Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, han har ikke gjort noe som fortjener døden. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men i høytiden måtte han gi dem én fri. Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest ham! For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mannen gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos ham. Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. Men de trengte på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og skrikene deres fikk overtaket. Pilatus felte da den dommen at det skulle skje som de krevde. Han ga den fri som de ba om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje.

Da de førte ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham.
Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn. For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! - og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne treet, hva skal så skje med det tørre? Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
Folket sto og så på. Men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte. Også soldatene hånet ham. De kom bort til ham og rakte ham eddik. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! Det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
Men da høvedsmannen så det som skjedde, ga han Gud ære og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig! Og folkemengden, alle som var kommet sammen for å se dette syn, slo seg for sitt bryst og vendte tilbake da de så det som skjedde. Men alle hans kjenninger og de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så dette.

Og se, det var en mann som hette Josef, som var rådsherre og en god og rettferdig mann.
Han hadde ikke gitt sin tilslutning til det de hadde planlagt og gjort. Han var fra den jødiske byen Arimatea, og han ventet på Guds rike. Han gikk til Pilatus og ba om Jesu legeme. Og han tok det ned og svøpte det i fint linklede. Så la han det i en grav som var hogd ut i klippen, hvor ennå ingen var blitt lagt. Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten tok til. Men de kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan hans legeme ble lagt. Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Og på sabbaten holdt de seg i ro etter lovens bud.

Escolta Lukas 23