Norsk Bibel Lyd  GT

<div class="version vid102 iso6393nob" data-vid="102" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="GEN.15">
 <div class="label">15</div><div class="s">Gud gj&#248;r en pakt med Abram</div><div class="p"> 1Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det l&#248;d s&#229;: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din l&#248;nn skal v&#230;re meget stor. #5Mos 33:29. Sal 3:4. 5:13. 18:3. 84:12. Jes 41:10. 2Da sa Abram: &#197; Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg g&#229;r jo barnl&#248;s bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus. </div><div class="p"> 3Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er f&#248;dt i mitt hus, skal arve meg. 4Da kom Herrens ord til ham, og det l&#248;d s&#229;: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utg&#229; av ditt eget liv, han skal arve deg. 5Han f&#248;rte ham utenfor og sa: Se n&#229; opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til &#229; telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din &#230;tt bli. #13:16. 22:17.#2Mos 32:13. 5Mos 10:22. Rom 4:18. 6Og Abram trodde p&#229; Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. #Rom 4:3. Gal 3:6. Jak 2:23. 7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som f&#248;rte deg ut fra kaldeernes Ur for &#229; gi deg dette landet til eiendom. </div><div class="p"> 8Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? 9Da sa han til ham: Bring meg en tre &#229;rs gammel kvige, en tre &#229;rs gammel geit, en tre &#229;rs gammel v&#230;r, en turteldue og en dueunge. 10S&#229; hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. 11Rovfugler slo ned p&#229; de d&#248;de kroppene, og Abram jaget dem bort. 12Og det skjedde, da solen var ved &#229; g&#229; ned, at en dyp s&#248;vn falt over Abram. Se, redsel og et stort m&#248;rke kom over ham. </div><div class="p"> 13Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din &#230;tt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre &#229;r. #2Mos 12:40. Apg 7:6,17. Gal 3:17. 14Men jeg vil ogs&#229; d&#248;mme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. #2Mos 3:21,22. 11:2. 12:35,36. 15Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. #25:8. 16I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For enn&#229; har ikke amorittene fylt sin ondskaps m&#229;l. #v.13. 5Mos 9:4. 17Og det skjedde, da solen var g&#229;tt ned og m&#248;rket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene. #2Mos 19:18. Jer 34:18.</div><div class="p"> 18Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din &#230;tt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, #12:7. 2Mos 23:31. 1Kong 4:21. Sal 80:12. 19kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, 20hetittenes, ferisittenes og refa&#8217;ittenes, 21amorittenes, kana&#8217;aneernes, girgasittenes og jebusittenes land. #Jos 24:11.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Etter at dette var skjedd, kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold. Din lønn skal være meget stor. Da sa Abram: Å Herre Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli. Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet til eiendom.
Da sa han: Herre Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det? Da sa han til ham: Bring meg en tre års gammel kvige, en tre års gammel geit, en tre års gammel vær, en turteldue og en dueunge. Så hentet han alt dette til ham. Han skar dyrene midt over, og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre. Men fuglene skar han ikke over. Rovfugler slo ned på de døde kroppene, og Abram jaget dem bort. Og det skjedde, da solen var ved å gå ned, at en dyp søvn falt over Abram. Se, redsel og et stort mørke kom over ham.
Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Men jeg vil også dømme det folket som de skal trelle for, og deretter skal de dra ut med mye gods. Men du skal fare til dine fedre i fred, du skal bli begravet i en god alderdom. I det fjerde slektledd skal de komme tilbake hit. For ennå har ikke amorittene fylt sin ondskaps mål. Og det skjedde, da solen var gått ned og mørket kom, se, da var der en rykende ovn, og luende ild for fram mellom offerstykkene.
Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat, kenittenes, kenisittenes og kadmonittenes, hetittenes, ferisittenes og refa’ittenes, amorittenes, kana’aneernes, girgasittenes og jebusittenes land.

להקשיב ל 1 Mosebok 15