<div class="version vid30 iso6393nob" data-vid="30" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkLUK">
 <div class="chapter ch15" data-usfm="LUK.15">
 <div class="label">15</div><div class="s">Lignelsen om den ene sauen &#8211; og de nittini</div><div class="r">(Matt 18,12&#8211;14)</div><div class="p"> 1Tollerne og synderne holdt seg n&#230;r til Jesus for &#229; h&#248;re ham. 2Fariseerne og de skriftl&#230;rde ble forarget over dette og sa: &#171;Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.&#187; #5,30; 7,34; 19,7 3Da fortalte han dem denne lignelsen:</div><div class="p"> 4Dersom en av dere eier hundre sauer og mister &#233;n, lar han ikke da de nittini v&#230;re igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? #Joh 10,11f+; Luk 19,10 5Og n&#229;r han finner den, blir han glad og legger den p&#229; skuldrene sine. 6Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: &#171;Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.&#187; 7Jeg sier dere: P&#229; samme m&#229;te blir det st&#248;rre glede i himmelen over &#233;n synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.</div><div class="s">Mynten som ble funnet</div><div class="p"> 8Eller om en kvinne har ti s&#248;lvmynter og mister &#233;n, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter n&#248;ye til hun finner den? 9Og n&#229;r hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: &#171;Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.&#187; 10P&#229; samme m&#229;te, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over &#233;n synder som vender om.</div><div class="s">Den bortkomne s&#248;nnen</div><div class="p"> 11Jesus sa: En mann hadde to s&#248;nner. 12Den yngste sa til ham: &#171;Far, gi meg den delen av formuen som faller p&#229; meg.&#187; Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13Ikke mange dager etter solgte den yngste s&#248;nnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sl&#248;ste han bort alle pengene i et vilt liv. 14Men da han hadde satt alt over styr, kom en sv&#230;r hungersn&#248;d over landet, og han begynte &#229; lide n&#248;d. 15Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut p&#229; markene for &#229; gjete svin. 16Han &#248;nsket bare &#229; f&#229; mette seg med de belgene som grisene &#229;t, for ingen gav ham noe.</div><div class="p"> 17Da kom han til seg selv og sa: &#171;Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg g&#229;r her og sulter i hjel! 18Jeg vil bryte opp og g&#229; til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19Jeg fortjener ikke lenger &#229; v&#230;re din s&#248;nn. Men la meg f&#229; v&#230;re som en av leiekarene dine.&#187;</div><div class="p"> 20Dermed br&#248;t han opp og drog hjemover til sin far. Da han enn&#229; var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd p&#229; ham. Han l&#248;p s&#248;nnen i m&#248;te, kastet seg om halsen p&#229; ham og kysset ham. 21S&#248;nnen sa: &#171;Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger &#229; v&#230;re din s&#248;nn.&#187; 22Men faren sa til tjenerne: &#171;Skynd dere! Finn fram de fineste kl&#230;rne og ta dem p&#229; ham, gi ham ring p&#229; fingeren og sko p&#229; f&#248;ttene. 23Og hent gj&#248;kalven og slakt den, s&#229; vil vi spise og glede oss. 24For denne s&#248;nnen min var d&#248;d og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.&#187; Og s&#229; begynte festen og gleden.#Ef 2,1.5</div><div class="p"> 25Imens var den eldste s&#248;nnen ute p&#229; marken. Da han gikk hjemover og n&#230;rmet seg g&#229;rden, h&#248;rte han musikk og dans. 26Han ropte p&#229; en av tjenerne og spurte hva som var p&#229; ferde. 27&#171;Din bror er kommet hjem,&#187; svarte han, &#171;og din far har slaktet gj&#248;kalven fordi han har f&#229;tt ham frisk hjem igjen.&#187; 28Da ble han sint og ville ikke g&#229; inn. Faren kom ut og pr&#248;vde &#229; overtale ham. 29Men han svarte: &#171;Her har jeg tjent deg i alle &#229;r, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt s&#229; mye som et kje s&#229; jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. 30Men straks denne s&#248;nnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skj&#248;ger, da slakter du gj&#248;kalven for ham!&#187; 31Faren sa til ham: &#171;Min s&#248;nn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32Men n&#229; skal vi holde fest og v&#230;re glade. For han, din bror, var d&#248;d og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.&#187;</div>
 </div>
 </div>
</div>

Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.» Da fortalte han dem denne lignelsen:
Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.» Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den? Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.» På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

Jesus sa: En mann hadde to sønner. Den yngste sa til ham: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.
Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»
Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.» Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.
Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. «Din bror er kommet hjem,» svarte han, «og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham frisk hjem igjen.» Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger, da slakter du gjøkalven for ham!» Faren sa til ham: «Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»

Hør på Lukas 15