Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykken som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige med hverandre om å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham.
Mens de var et stykke på avstand, så de opp, men de kjente ham ikke igjen. Da brast de i gråt og flerret ytterkappene sine, og de kastet støv opp imot himmelen så det falt ned over hodet på dem. Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Ingen sa ett ord til ham, for de så at hans pine var meget stor.