Men {Dette er Jobs svar.} Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier. De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.