Salomos Ordspråk 27
27
1Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.
21Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 25Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 26så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 27og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Markert nå:
Salomos Ordspråk 27: NORSK
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Salomos Ordspråk 27
27
1Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette.
21Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 25Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 26så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 27og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på