Første Samuelsbok 17
17
David og Goliat
1 #
Jos 15,35
Filisterne samlet hærstyrkene sine til strid, og de var samlet i Soko, som tilhører Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim.
2Saul og Israels menn var samlet, og de slo leir i Ela-dalen#17,2 Terebintedalen. De gjorde seg klar til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen mellom seg.
4 #
Jos 11,21 Fra filisternes hærstyrke gikk det ut en mann som utfordret til tvekamp. Navnet hans var Goliat, han var fra Gat, og han var seks alen og et spann høy#17,4 nesten tre meter.
5På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var rustet med en skjellbrynje. Brynjen veide 5000 sjekel bronse.
6Han hadde også en bronserustning på beina, og bar et bronsespyd mellom skuldrene på ryggen.
7Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen av jern veide 600 sjekel. Og det gikk en skjoldbærer foran ham.
8 #
8,17 Han sto fram og ropte over til Israels rekker og sa til dem: «Hvorfor har dere kommet ut og stillt dere opp til strid? Er ikke jeg filisteren, og dere Sauls tjenere?#17,8 slaver Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!
9 #
11,1
Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg vinner og dreper ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «I dag håner jeg Israels hær. Gi meg en mann så vi kan kjempe mot hverandre.»
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forskrekket og veldig redde.
12David var sønn av Isai, efratitten fra Betlehem i Juda, som hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og langt oppe i årene.
13 #
16,6.8.9 De tre eldste sønnene til Isai hadde dratt av sted for å følge Saul ut i striden. Navnene på de tre sønnene som dro ut i krigen, var Eliab, den førstefødte, etter ham kom Abinadab, og den tredje var Sjamma.
14David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
15Men David vendte fra tid til annen tilbake fra Saul for å gjete sauene til sin far i Betlehem.
16Filisteren nærmet seg og stilte seg fram både morgen og kveld i 40 dager.
17Da sa Isai til sin sønn David: «Ta med en efa tørket korn og disse ti brødene til dine brødre og løp til dem i leiren med det!
18 #
1 Mos 37,13
Ta med disse ti ostestykkene til den som er befalingsmann for deres enhet på 1000. Finn ut hvordan det står til med brødrene dine. Kom så tilbake med et tegn på hvordan de har det.»
19Saul og alle de som var sammen med ham, var i Ela-dalen#17,19 Terebintedalen og kriget mot filisterne.
20Morgenen etter sto David tidlig opp, overlot sauene til en gjeter og tok alt det han skulle ha med. Deretter dro han av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren var på vei ut i stillingene, og de ropte krigsropet.
21For Israel og filisterne hadde stilt seg opp, hær mot hær.
22David etterlot forsyningene sine hos proviantforvalteren, løp ut til hæren og kom dit og hilste sine brødre med fred.
23Mens han snakket med dem, se, der kom han som utfordret til tvekamp, Goliat, filisteren fra Gat. Han kom opp fra filisternes hær. Han gjentok de samme hånsordene som før, og slik hørte David dem.
24Alle Israels menn flyktet da de fikk se mannen, de rømte vettskremte bort fra ham.
25 #
Jos 15,16
Så sa en av Israels menn: «Har dere sett denne mannen som står der? Sannelig, han har kommet for å håne Israel. Kongen har bestemt at den som dreper ham, skal bli belønnet med store rikdommer. Han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt fra skatt i Israel.»
26 #
Jer 9,25f Da talte David til de menn som sto sammen med ham, og sa: «Hva skjer med den mannen som dreper denne filisteren og tar vanæren#17,26 skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han håner Den Levende Guds hærer?»
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa: «Dette skjer med den mannen som dreper ham.»
28Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene. Eliabs vrede ble opptent mot David, og han sa: «Hvorfor kom du ned hit? Til hvem har du overlatt de få sauene i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i ditt hjerte, for du har kommet ned for å se på striden.»
29Men David sa: «Hva har jeg gjort nå? Jeg spurte jo bare?»
30 #
17,26–27
Så vendte han seg bort fra ham og sa det samme til en annen. Folket svarte ham og gjentok det samme som den første gangen.
31Da ryktet gikk om hvilke ord David hadde sagt, var det noen som fortalte det til Saul. Og kongen sendte bud på ham.
32 #
5 Mos 20,1–4
Da sa David til Saul: «Ingen av mennene må miste motet på grunn av Goliat. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Saul sa til David: «Du er ikke i stand til å gå imot denne filisteren og kjempe mot ham. For du er en ungdom, og han har vært en stridsmann fra sin ungdom av.»
34Men David sa til Saul: «Din tjener har vært gjeter for sauene til sin far, og da løven eller bjørnen kom og tok et lam fra flokken,
35for jeg etter den, slo den og fridde lammet fra gapet på den. Hvis den reiste seg mot meg, tok jeg den i ragget, slo den og drepte den.
36Din tjener har drept både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet Den Levende Guds hær.»
37 #
18,12; 20,13; 2 Tim 4,17 David fortsatte å tale: «Herren som fridde meg ut fra løvens og bjørnens grep#17,37 hebr.: yad: hånd, Han skal fri meg ut fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren skal være med deg.»
38Så kledde Saul David i sine egne klær, og han satte en hjelm av bronse på hodet hans. Han tok også en brynje på ham.
39David festet sverdet hans til rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd den før. Men David sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med det, for jeg har ikke prøvd dette før.» Så tok David alt dette av seg.
40Deretter tok han staven sin i hånden. Han valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjetervesken sin, i posen han hadde med. Så tok han slyngen sin i hånden og nærmet seg filisteren.
41Så kom filisteren også nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.
42 # [Sal 123,4]; sml. 1 Tim 4,12 Da filisteren så seg rundt og fikk se David, foraktet han ham. For han var bare en ungdom, rødkinnet og pen å se på.
43 #
2 Kong 8,13
Så sa filisteren til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Filisteren forbannet David ved gudene sine.
44 #
1 Kong 20,10–11
Filisteren sa til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene i luften og dyrene på marken.»
45 #
Ef 6,10f; 1 Pet 5,8f Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, med stikkspyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Hærskarenes Herres navn, Han som er Gud over Israels hærer, og som du har hånet.
46På denne dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hogge hodet av deg. På denne dag skal jeg gi likene fra filisternes hær til fuglene i luften og dyrene på marken, så hele jorden skal erkjenne#17,46 hebr.: yada: kjenne at Gud finnes i Israel.
47 #
2 Mos 12,1f; 2 Krøn 20,15; Hos 1,7; 2 Da skal hele dette folket erkjenne at det ikke er ved sverd eller spyd Herren gir frelse. For det er Herrens strid, og Han skal overgi dere i vår hånd.»
48Da filisteren stilte seg fram og nærmet seg for å møte David, skjedde det: David skyndte seg og sprang fram mot rekkene for å møte filisteren.
49Så stakk David hånden sin i vesken og tok fram en stein. Han slynget den ut og traff filisteren i hodet, så steinen gikk dypt inn i pannen hans, og han falt på sitt ansikt mot jorden.
50 #
Dom 3,31; 15,15; 20,16 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham. Men David hadde ikke noe sverd i hånden.
51Derfor sprang David bort og stilte seg over filisteren. Han grep sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham, og så hogg han av ham hodet med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52Da kom mennene fra Israel og Juda fram og satte i krigsropet. De forfulgte filisterne helt til inngangen av dalen og portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien til Sja’arajim og til og med så langt som til Gat og Ekron.
53Israels barn vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leiren deres.
54David tok hodet av filisteren med seg til Jerusalem, men rustningen hans la han i teltet sitt.
55 #
14,50
Da Saul så at David gikk ut mot filisteren, sa han til Abner, øverstkommanderende for hæren: «Abner, hvem er denne ungdommen sønn av?» Abner sa: «Så sant din sjel lever, konge, jeg vet ikke.»
56Så sa kongen: «Spør hvem denne unge mannen er sønn av.»
57 #
17,54
Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, tok Abner ham og førte ham fram for Saul med filisterens hode i hånden.
58 #
17,12
Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» Da svarte David: «Jeg er sønn av din tjener Isai, betlehemitten.»
Markert nå:
Første Samuelsbok 17: BGO
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.
Første Samuelsbok 17
17
David og Goliat
1 #
Jos 15,35
Filisterne samlet hærstyrkene sine til strid, og de var samlet i Soko, som tilhører Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim.
2Saul og Israels menn var samlet, og de slo leir i Ela-dalen#17,2 Terebintedalen. De gjorde seg klar til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen mellom seg.
4 #
Jos 11,21 Fra filisternes hærstyrke gikk det ut en mann som utfordret til tvekamp. Navnet hans var Goliat, han var fra Gat, og han var seks alen og et spann høy#17,4 nesten tre meter.
5På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var rustet med en skjellbrynje. Brynjen veide 5000 sjekel bronse.
6Han hadde også en bronserustning på beina, og bar et bronsespyd mellom skuldrene på ryggen.
7Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen av jern veide 600 sjekel. Og det gikk en skjoldbærer foran ham.
8 #
8,17 Han sto fram og ropte over til Israels rekker og sa til dem: «Hvorfor har dere kommet ut og stillt dere opp til strid? Er ikke jeg filisteren, og dere Sauls tjenere?#17,8 slaver Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!
9 #
11,1
Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg vinner og dreper ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «I dag håner jeg Israels hær. Gi meg en mann så vi kan kjempe mot hverandre.»
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forskrekket og veldig redde.
12David var sønn av Isai, efratitten fra Betlehem i Juda, som hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og langt oppe i årene.
13 #
16,6.8.9 De tre eldste sønnene til Isai hadde dratt av sted for å følge Saul ut i striden. Navnene på de tre sønnene som dro ut i krigen, var Eliab, den førstefødte, etter ham kom Abinadab, og den tredje var Sjamma.
14David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
15Men David vendte fra tid til annen tilbake fra Saul for å gjete sauene til sin far i Betlehem.
16Filisteren nærmet seg og stilte seg fram både morgen og kveld i 40 dager.
17Da sa Isai til sin sønn David: «Ta med en efa tørket korn og disse ti brødene til dine brødre og løp til dem i leiren med det!
18 #
1 Mos 37,13
Ta med disse ti ostestykkene til den som er befalingsmann for deres enhet på 1000. Finn ut hvordan det står til med brødrene dine. Kom så tilbake med et tegn på hvordan de har det.»
19Saul og alle de som var sammen med ham, var i Ela-dalen#17,19 Terebintedalen og kriget mot filisterne.
20Morgenen etter sto David tidlig opp, overlot sauene til en gjeter og tok alt det han skulle ha med. Deretter dro han av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren var på vei ut i stillingene, og de ropte krigsropet.
21For Israel og filisterne hadde stilt seg opp, hær mot hær.
22David etterlot forsyningene sine hos proviantforvalteren, løp ut til hæren og kom dit og hilste sine brødre med fred.
23Mens han snakket med dem, se, der kom han som utfordret til tvekamp, Goliat, filisteren fra Gat. Han kom opp fra filisternes hær. Han gjentok de samme hånsordene som før, og slik hørte David dem.
24Alle Israels menn flyktet da de fikk se mannen, de rømte vettskremte bort fra ham.
25 #
Jos 15,16
Så sa en av Israels menn: «Har dere sett denne mannen som står der? Sannelig, han har kommet for å håne Israel. Kongen har bestemt at den som dreper ham, skal bli belønnet med store rikdommer. Han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt fra skatt i Israel.»
26 #
Jer 9,25f Da talte David til de menn som sto sammen med ham, og sa: «Hva skjer med den mannen som dreper denne filisteren og tar vanæren#17,26 skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han håner Den Levende Guds hærer?»
27Folket svarte ham med de samme ordene og sa: «Dette skjer med den mannen som dreper ham.»
28Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene. Eliabs vrede ble opptent mot David, og han sa: «Hvorfor kom du ned hit? Til hvem har du overlatt de få sauene i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i ditt hjerte, for du har kommet ned for å se på striden.»
29Men David sa: «Hva har jeg gjort nå? Jeg spurte jo bare?»
30 #
17,26–27
Så vendte han seg bort fra ham og sa det samme til en annen. Folket svarte ham og gjentok det samme som den første gangen.
31Da ryktet gikk om hvilke ord David hadde sagt, var det noen som fortalte det til Saul. Og kongen sendte bud på ham.
32 #
5 Mos 20,1–4
Da sa David til Saul: «Ingen av mennene må miste motet på grunn av Goliat. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Saul sa til David: «Du er ikke i stand til å gå imot denne filisteren og kjempe mot ham. For du er en ungdom, og han har vært en stridsmann fra sin ungdom av.»
34Men David sa til Saul: «Din tjener har vært gjeter for sauene til sin far, og da løven eller bjørnen kom og tok et lam fra flokken,
35for jeg etter den, slo den og fridde lammet fra gapet på den. Hvis den reiste seg mot meg, tok jeg den i ragget, slo den og drepte den.
36Din tjener har drept både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet Den Levende Guds hær.»
37 #
18,12; 20,13; 2 Tim 4,17 David fortsatte å tale: «Herren som fridde meg ut fra løvens og bjørnens grep#17,37 hebr.: yad: hånd, Han skal fri meg ut fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren skal være med deg.»
38Så kledde Saul David i sine egne klær, og han satte en hjelm av bronse på hodet hans. Han tok også en brynje på ham.
39David festet sverdet hans til rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd den før. Men David sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med det, for jeg har ikke prøvd dette før.» Så tok David alt dette av seg.
40Deretter tok han staven sin i hånden. Han valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjetervesken sin, i posen han hadde med. Så tok han slyngen sin i hånden og nærmet seg filisteren.
41Så kom filisteren også nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.
42 # [Sal 123,4]; sml. 1 Tim 4,12 Da filisteren så seg rundt og fikk se David, foraktet han ham. For han var bare en ungdom, rødkinnet og pen å se på.
43 #
2 Kong 8,13
Så sa filisteren til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Filisteren forbannet David ved gudene sine.
44 #
1 Kong 20,10–11
Filisteren sa til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene i luften og dyrene på marken.»
45 #
Ef 6,10f; 1 Pet 5,8f Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, med stikkspyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Hærskarenes Herres navn, Han som er Gud over Israels hærer, og som du har hånet.
46På denne dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hogge hodet av deg. På denne dag skal jeg gi likene fra filisternes hær til fuglene i luften og dyrene på marken, så hele jorden skal erkjenne#17,46 hebr.: yada: kjenne at Gud finnes i Israel.
47 #
2 Mos 12,1f; 2 Krøn 20,15; Hos 1,7; 2 Da skal hele dette folket erkjenne at det ikke er ved sverd eller spyd Herren gir frelse. For det er Herrens strid, og Han skal overgi dere i vår hånd.»
48Da filisteren stilte seg fram og nærmet seg for å møte David, skjedde det: David skyndte seg og sprang fram mot rekkene for å møte filisteren.
49Så stakk David hånden sin i vesken og tok fram en stein. Han slynget den ut og traff filisteren i hodet, så steinen gikk dypt inn i pannen hans, og han falt på sitt ansikt mot jorden.
50 #
Dom 3,31; 15,15; 20,16 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham. Men David hadde ikke noe sverd i hånden.
51Derfor sprang David bort og stilte seg over filisteren. Han grep sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham, og så hogg han av ham hodet med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52Da kom mennene fra Israel og Juda fram og satte i krigsropet. De forfulgte filisterne helt til inngangen av dalen og portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien til Sja’arajim og til og med så langt som til Gat og Ekron.
53Israels barn vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leiren deres.
54David tok hodet av filisteren med seg til Jerusalem, men rustningen hans la han i teltet sitt.
55 #
14,50
Da Saul så at David gikk ut mot filisteren, sa han til Abner, øverstkommanderende for hæren: «Abner, hvem er denne ungdommen sønn av?» Abner sa: «Så sant din sjel lever, konge, jeg vet ikke.»
56Så sa kongen: «Spør hvem denne unge mannen er sønn av.»
57 #
17,54
Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, tok Abner ham og førte ham fram for Saul med filisterens hode i hånden.
58 #
17,12
Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» Da svarte David: «Jeg er sønn av din tjener Isai, betlehemitten.»
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Bibelen Guds Ord – revidert 2017 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2017.