Derfor sto det på den tiden fram noen menn fra kaldeerne. De anklaget jødene.
De tok ordet og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig!
Du, konge, har utstedt en befaling om at hvert menneske som hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe og trommer sammen med all slags musikk, skal falle ned og tilbe billedstøtten av gull.
Den som ikke faller ned og tilber den, skal kastes i en brennende ildovn.
Det er noen jødiske menn som du har satt til å styre over provinsen Babel, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene, konge, tar ikke hensyn til deg. De dyrker ikke gudene dine, og de tilber ikke gullbilledstøtten du har reist.»
I vrede og harme ga så Nebukadnesar befaling om å hente Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, og disse mennene ble ført fram for kongen.
Nebukadnesar tok ordet og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker mine guder og ikke tilber gullbilledstøtten jeg har satt opp?
Hvis dere bare er klare på den tiden dere hører lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og trommer sammen med all slags musikk, så dere faller ned og tilber billedstøtten jeg har lagd, så er det godt! Men hvis dere ikke tilber den, skal dere straks kastes i en brennende ildovn. Hvem er den gud som kan utfri dere fra mine hender?»
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte og sa til kongen: «Nebukadnesar, vi trenger ikke svare deg i denne saken.
Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, skal Han frelse oss.
Men hvis ikke, skal det være kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gullbilledstøtten du har reist.»
Da ble Nebukadnesar fylt av harme, og ansiktet hans ble fordreid foran Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at de skulle varme opp ovnen sju ganger kraftigere enn den vanligvis ble oppvarmet.
Han befalte noen mektige krigere i hæren at de skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem inn i den brennende ildovnen.
Så ble disse mennene bundet i kappene, benklærne, luene og de andre klærne og kastet i den brennende ildovnen.
Derfor, siden det kom en så grusom befaling fra kongen, og fordi ovnen var så kraftig oppvarmet, ble de mennene som førte opp Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, drept av ildsluene.
De tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundet inn i den brennende ildovnen.
Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og talte til rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi kastet bundet inn i ilden?» De svarte og sa til kongen: «Det er helt sikkert, konge.»
«Men se!» svarte han, «jeg ser fire menn bevege seg fritt, de går omkring i ilden. De er ikke skadet, den fjerde ser ut som Guds Sønn.»
Da gikk Nebukadnesar bort til åpningen av den brennende ildovnen og sa: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, Den Høyeste Guds tjenere, kom ut og kom hit.» Da kom Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
Satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så på disse mennene at ilden ikke hadde hatt noen makt over kroppene deres. Håret på hodene var ikke svidd, og det hadde ikke skjedd noe med klærne deres. Det luktet ikke brent av dem.
Da sa Nebukadnesar: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin Engel og utfridde tjenerne sine, de som stolte på Ham. De avviste kongens ord og overga sine liv, så de ikke skulle tjene eller tilbe noen gud, bortsett fra sin egen Gud!
Derfor utsteder jeg en befaling om at ethvert folk, enhver folkestamme eller enhver med sitt eget språk som taler noe foraktelig imot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og husene deres legges i ruiner. For det finnes ingen annen gud som kan utfri på denne måten.»
Deretter forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.