Andre Mosebok 2:10-25

Barnet vokste opp, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham med navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.» Det skjedde i de dager, etter at Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så tvangsarbeidet deres. Han så en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre. Da snudde han seg til begge sider, og siden han ikke fikk øye på noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden. Da han kom tilbake dagen etter, se, da var det slagsmål mellom to hebreere. Han sa da til den som hadde gjort urett: «Hvorfor slår du din neste?» Da sa han: «Hvem har satt deg til fyrste og dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg på samme måten som du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, dette er blitt kjent!» Da Farao fikk høre om det som hadde hendt, prøvde han å få drept Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ned ved en brønn. Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom for å øse opp vann, og de fylte trauene for å gi sin fars småfe å drikke. Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses sto opp og hjalp dem og lot småfeet få drikke. Da de kom til sin far Re‘uel, sa han: «Hvorfor kommer dere så snart i dag?» De sa: «En egypter fridde oss fra gjeternes hånd. Han øste også opp nok vann til oss, og han ga småfeet å drikke.» Da sa han til sine døtre: «Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen bli igjen alene? Hent ham hit, så han kan få mat å spise.» Moses samtykket i å bo hos mannen, og han ga sin datter Sippora til Moses. Hun fødte en sønn. Han kalte ham med navnet Gersjom, for han sa: «Jeg er blitt utlending i et fremmed land.» Så gikk det mange dager, og imens døde kongen i Egypt. Da sukket Israels barn under slaveriet, og de ropte. Nødropet deres under slaveriet nådde opp til Gud. Da hørte Gud deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob. Gud så til Israels barn, og Gud hadde omsorg for dem.