Herrens hånd kom over meg, og den førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen. Den var full av bein.
Så lot Han meg gå rundt hele veien forbi dem, og se, det var svært mange som lå der i den åpne dalen. Og se, de var helt tørre.
Han spurte: «Menneskesønn, skal disse beina få liv igjen?» Da sa jeg: «Herre Gud, Du vet det.»
Igjen talte Han til meg: «Profeter til disse beina og si til dem: ‘Dere tørre bein, hør Herrens Ord!’
Så sier Herren Gud til disse beina: ‘Sannelig, Jeg skal la det komme ånd inn i dere, og dere skal leve.
Jeg skal feste sener og la det komme kjøtt på dere, dekke dere med hud og la det komme ånd i dere, og dere skal leve! Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.’»
Så profeterte jeg slik jeg var blitt befalt. Mens jeg profeterte, kom det et brak. Og se, det begynte å klapre. Beina trakk nær hverandre, hvert av dem til det beinet det hørte til.
Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og det kom hud som dekket dem. Men det var ikke ånd i dem.
Da sa Han til meg: «Profeter til Ånden, profeter, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Gud: ‘Kom fra de fire vindretningene, Du Ånd, og pust på disse drepte, så de kan leve.’»
Så profeterte jeg slik Han befalte meg. Da kom Ånden inn i dem, og de ble levende, og de sto på føttene, en meget, meget stor hær.
Da sa Han til meg: «Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: ‘Våre bein er tørre, vårt håp er ute, og selv er vi revet bort.’
Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: ‘Se, dere Mitt folk, Jeg skal åpne deres graver, la dere komme opp fra gravene og føre dere inn i Israels land.
Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene.
Jeg skal gi Min Ånd i dere, og dere skal leve. Jeg skal la dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, har talt det, og at det er Jeg som gjør det’, sier Herren.»