I de dager da Herodes var konge i Judea, levde en prest som het Sakarja, som hørte til Abias avdeling. Hans kone var av Arons døtre, og hun het Elisabet.
De var begge rettferdige for Gud og vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge høyt oppe i årene.
Det skjedde da han tjente som prest for Herren da det var hans avdelings tur,
at loddet falt på ham til å brenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel, slik skikken var i presteskapet.
Hele folkemengden sto utenfor og ba mens røkofferet ble ofret.
Da åpenbarte en Herrens engel seg for ham. Han sto på høyre side av røkofferalteret.
Da Sakarja så ham, ble han redd, og frykt kom over ham.
Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja. Din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
Du skal fryde og glede deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
For han skal være stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk. Han skal også være fylt med Den Hellige Ånd, helt fra han er i mors liv.
Og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud.
Han skal også gå foran Ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre i stand et vel forberedt folk for Herren.»
Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er også i langt framskreden alder.»
Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg ble sendt for å tale til deg og forkynne dette gode budskapet.
Men se, du skal bli stum og ikke kunne snakke før den dagen alt dette skjer, siden du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.»
Folket ventet på Sakarja, og de undret seg over at han ble så lenge i tempelet.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og kunne fortsatt ikke snakke.
Så snart tjenestedagene hans var fullført, dro han hjem til sitt eget hus.
Etter at disse dagene var gått, ble hans kone Elisabet med barn. Og hun skjulte seg i fem måneder og sa:
«Slik har Herren handlet med meg i de dager da Han så til meg for å fri meg fra vanæren blant folket.»