Lukas’ evangelium 15:11-23

Lukas’ evangelium 15:11-23 BGO

Så sa Han: «En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til sin far: ‘Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg.’ Så delte han eiendommen mellom dem. Ikke mange dager etterpå samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Da han hadde brukt opp alt, ble det en svær hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han av sted og slo seg sammen med en av dem som bodde i landet. Han sendte ham ut på markene for å mate svin. Han spiste seg gjerne mett på de belgfruktene grisene åt av, for ingen ga ham noe. Men da han kom til seg selv, sa han: ‘Hvor mange av min fars leietjenere har brød i overflod, mens jeg selv går til grunne av sult! Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gi meg en tjeneste som en av leiekarene dine!’ Han sto opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medfølelse med ham. Han sprang ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham. Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’ Men faren sa til sine tjenere: ‘Hent fram den beste festdrakten og ha den på ham, og sett en ring på hånden og sandaler på føttene hans! Kom så hit med gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!