Markus’ evangelium 12:1-27

Markus’ evangelium 12:1-27 BGO

Så begynte Han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde plass for vinpressen og bygde et tårn. Han leide den ut til vingårdsarbeidere og dro til et land langt borte. Da tiden for vinhøsten kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at han skulle få noe av vingårdens frukt fra dem. Men de tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt av sted. På ny sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de steiner på, så han fikk hodeskader, og de sendte ham av sted etter å ha vanæret ham. Igjen sendte han en annen, og ham drepte de. Og deretter ble mange andre sendt, noen av dem slo de, og andre drepte de. Da han ennå hadde en eneste sønn, sin elskede, sendte han til sist også ham til dem og sa: ‘De vil ha respekt for min sønn.’ Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, og arven blir vår.’ Så tok de og drepte ham og kastet ham ut av vingården. Hva skal så eieren av vingården gjøre? Han skal komme og utrydde vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre. Har dere ikke lest dette skriftstedet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette var Herrens verk , og det er underfullt i våre øyne »? Og de forsøkte å legge hånd på Ham, men fryktet for folkemengden, for de visste at det var dem Han hadde talt om i lignelsen. Da forlot de Ham og gikk bort. Så sendte de til Ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange Ham i ord. Da de var kommet, sa de til Ham: «Mester, vi vet at Du er sannferdig og ikke tar hensyn til andres mening. For Du gjør ikke forskjell på folk, men Du lærer Guds vei i sannhet. Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men Han kjente deres hykleri og svarte: «Hvorfor frister dere Meg? Kom til Meg med en denar, så Jeg kan få se den.» Så kom de med en. Og Han sa til dem: «Hvem er dette bilde av og hvem er det denne innskriften tilhører?» De sa til Ham: «Keiseren.» Jesus svarte dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og gi Gud hva Guds er!» Og de undret seg over Ham. Noen av saddukeerne – de som sier at det ikke er noen oppstandelse – kom så til Ham. Og de spurte Ham: «Mester, Moses har foreskrevet oss at om en manns bror dør og etterlater seg kone, men ikke etterlater seg barn, da skal hans bror ta hans kone og skaffe etterkommere for sin bror. Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, og da han døde, hadde han ingen barn. Den andre tok henne, og han døde. Heller ikke han hadde barn. Slik var det også med den tredje. Slik hadde alle sju brødrene henne som ektefelle uten å få barn. Sist av alle døde også kvinnen. I oppstandelsen, når de oppstår, hvem av dem skal hun tilhøre? For alle sju har vært gift med henne.» Jesus svarte dem: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft? For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene i Himmelen. Men når det gjelder de døde, at de oppstår, har dere ikke lest i Moseboken, om tornebusken, hvordan Gud talte til ham og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud? ’ Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Dere farer jo fullstendig vill.»