Salmenes bok 139

139
To veier, fortapelsenseller evighetens vei
1#17,3; 44,2fTil sangmesteren. En salme av David.
Herre, Du ransaker meg og kjenner meg.
2#2 Kong 19,27; Jer 17,10; 23,23f; Matt 9,4Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. På lang avstand kjenner Du min tanke.
3#Job 14,16; 31,4Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier.
4#[Heb 4,13]Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede.
5Bakfra og forfra omgir Du meg, og Du har lagt Din hånd på meg.
6#Job 42,3Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det.
7#[Jer 23,24]Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt ansikt?
8#[Job 26,6; Am 9,2–4]For jeg opp til Himmelen, er Du der. Redde jeg leie i dødsriket, se, da er Du der.
9Spenner jeg morgenrødens vinger, setter jeg bo ved havets ytterste grense,
10selv der skal Din hånd lede meg, og Din høyre hånd holde meg fast.
11Om jeg skulle si: «Sannelig, mørket skal falle over#139,11 Vg. Sym.: dekke meg», så skal likevel natten være lys rundt meg.
12#Job 26,6; 34,22Sannelig, selv mørket er ikke mørkt for Deg, men natten lyser som dagen. Mørke eller lys gjør ingen forskjell.
13#119,73; Job 10,11; Jes 44,24For det er Du som hadde mine nyrer i eie. Du vevde meg sammen i min mors liv.
14Jeg vil prise Deg, for ved fryktinngytende gjerninger er jeg blitt et underverk. Underfulle er Dine gjerninger, og min sjel vet det så vel.
15#sml. 1 Mos 1–2; Job 10,8–9Mine bein var ikke gjemt for Deg da jeg ble dannet i det skjulte og kunstferdig knyttet sammen i mors liv#139,15 ordrett: i jordens dyp.
16#Matt 6,27Som foster så Dine øyne meg. Og i Din Bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg før en eneste av dem var kommet.
17#92,6fHvor ufattelige Dine tanker er for meg, å, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
18Skulle jeg telle dem, er de mer tallrike enn sand. Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos Deg.
19#119,115 [Jes 11,4]Å, Gud, om Du ville slå ned den ugudelige! Dere blodtørstige menn, gå bort fra meg!
20#Jud 15De taler ondskapsfullt mot Deg. Dine fiender misbruker Ditt navn#139,20 eller: står fram med løgn.
21#2 Krøn 19,2Å, Herre, hater jeg ikke dem som hater Deg? Har jeg ikke avsky for dem som reiser seg mot Deg?
22Jeg hater dem med et fullkomment hat. De er blitt mine fiender.
23#Job 31,6Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker!
24#5,9; 143,10; Luk 19,10; Joh 3,16; 10,28Se om fortapelsens vei#139,24 noen ond (eller avguds) vei i meg har inntatt meg og led meg på evighetens vei!

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på