Romerbrevet 4:18-25

Da alt håp var ute, trodde han med håp at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Slik skal din slekt bli.» Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen utlevde kropp, selv om han snart var 100 år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv. Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen idet han ga Gud ære. Han var helt overbevist om at det Han hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre. Derfor ble det regnet ham til rettferdighet. Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld at den ble tilregnet ham; men også for vår skyld, vi som blir tilregnet rettferdighet og som tror på Ham som reiste vår Herre Jesus opp fra de døde, Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse.