Apostlenes gjerninger 13
13
Barnabas og Saulus blir sendt ut
1I menigheten i Antiokia var det profeter som bar fram budskap fra Gud, og lærere som underviste. Navnene på noen av disse var: Barnabas, Simeon, med kallenavnet Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, han som hadde vokst opp sammen med Herodes, og Saulus.
Den første misjonsreisen
2-3Mens de var i faste og bønn, sa Den Hellige Ånd: «Barnabas og Saulus skal innvies til det spesielle oppdraget Jeg har kalt dem til.» De tok Barnabas og Saulus fram, la hendene på dem, velsignet dem og sendte dem av sted.
4-5Da de var sendt ut av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros. Da de kom fram til Salamis, forkynte de Guds Ord i jødenes synagoger. Johannes Markus fulgte med dem og hjalp til.
6-7Da de hadde gått fra by til by over hele øya, kom de til Pafos. Der møtte de en trollmann, en jøde som hette Barjesus. Han var en falsk profet som påsto at han kunne bringe budskap fra Gud. Han holdt seg hos guvernøren Sergius Paulus, som var en klok mann. Guvernøren inviterte Barnabas og Saulus til seg, for han ønsket å få høre om Jesus.
8-11Men Barjesus, også kalt Elymas, som betyr trollmannen, motarbeidet dem og prøvde å hindre guvernøren i å tro på dem. Saulus, som nå også ble kalt Paulus, så da skarpt på ham. Fylt av Den Hellige Ånd sa han til mannen: «Du som er full av svik og bedrag, du djevelens sønn – du er fiendtlig til alt som er fra Gud. Kan du ikke holde opp med å forvrenge ordene og motarbeide Guds vilje og plan? Nå vil Herren straffe deg. Du skal bli blind for en tid, og du skal ikke kunne se solen på lenge.»
12I samme øyeblikk skjedde dette: Det falt en mørk tåke over ham, og han kunne ikke se. Hjelpeløs famlet han seg fram og lette etter noen som kunne holde han i armen og leie ham dit han skulle. Da guvernøren så hva som skjedde, begynte han å tro på Gud. Han var overveldet over det Herren gjorde foran øynene hans.
Paulus taler i Antiokia
13-15Paulus og følget hans dro med seilbåt fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Da forlot Johannes Markus dem og dro tilbake til Jerusalem. De andre dro videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. Der gikk de inn i synagogen på sabbaten og satte seg. Og etter den vanlige opplesningen fra Skriftene, henvendte synagogeforstanderne seg til dem og sa: «Kjære brødre, hvis dere har noe som dere vil dele med oss til oppmuntring eller formaning, så vil vi gjerne høre det nå!»
16-17Da reiste Paulus seg og gjorde tegn med hånden for å vise at han ville ha oppmerksomheten, så sa han:
«Kjære israelittiske menn og dere andre her som frykter Gud: Israels Gud valgte ut våre forfedre og opphøyet Israels folk da de bodde som fremmede i Egypt. Med under og tegn førte Han dem ut av Egypt.
18-19I 40 år var Han tålmodig med dem og bar over med deres oppførsel i ørkenen.
Etter at sju folkeslag i Kanaans land ble tatt bort, fordelte Han Kanaans land mellom våre forfedre ved loddtrekning.
20-21Etter dette sendte Gud dommere til Israels folk i omtrent 450 år. Så sendte Han profeten Samuel til dem. Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, Kis sønn, en mann fra Benjamins stamme. Han var deres konge i 40 år.
22-23Da Gud hadde avsatt ham, satte Han David som konge over dem. Gud sa om David: ‘Jeg har funnet David, sønnen til Isai, han er en mann med et hjerte slik Jeg vil ha det. Han skal gjøre all Min vilje.’ Gud hadde lovet kong David at en av hans etterkommere skulle bli den Frelseren folket hadde ventet på. Det er dette som nå har blitt virkelighet, Jesus er den som frelser.
24-25Men det var først etter at Johannes hadde forkynt at folket måtte forandre livet sitt og tro på Gud og la seg døpe, at Frelseren selv kom. Da oppdraget til Johannes nærmet seg slutten, sa han: ‘Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke Ham dere venter på. Men Han vil komme etter meg, og jeg er ikke verdig til å ta av Ham sandalene engang.’
26-27Så kjære dere etterkommere etter Abraham og dere andre her som frykter Gud. Dette budskapet fra Gud gjelder for oss alle. For folket i Jerusalem og deres ledere kjente ikke Gud og forsto ikke hvem Jesus var. De forsto ikke at det var Ham som profetene i De hellige skriftene talte om – til tross for at de blir lest høyt hver eneste sabbat, vår hellige hviledag. Derfor dømte de Ham til døden, og slik gikk profetenes ord i oppfyllelse.
28-29Selv om de ikke fant Ham skyldig i noe som skulle tilsi at Han skulle dømmes til døden, ba de Pilatus om at Han skulle bli drept. Da de hadde oppfylt alt som var forutsagt om Han, tok de kroppen ned fra korset og la Ham i en grav.
30-31Men Gud reiste Ham opp fra de døde. Senere ble Han i mange dager sett av dem som var blitt med Ham fra Galilea til Jerusalem. De kan bevitne at dette har skjedd.
32-33Så nå forkynner vi dere det glade budskapet – løftet som ble gitt til våre forfedre – at Gud har oppreist Jesus fra døden, og at løftene dermed er blitt oppfylt. Han lot det også bli skrevet i den andre salmen: Du er Min Sønn, i dag har Jeg født Deg.
34-35For Gud hadde lovet at Jesus skulle stå opp fra de døde, og at Hans kropp ikke skulle forderves og bli til jord. Slik står det skrevet i Salmene: ‘Jeg vil gi dere de løftene Jeg ga til David, hellige løfter som dere kan stole på.’ I en annen salme sier Han: ‘Du skal ikke la Din Helliges kropp brytes ned og bli til jord.’
36-37Etter at David hadde levd sitt liv etter Guds vilje, og slik tjent sin egen generasjon, døde han og ble begravd hos sine forfedre, og kroppen hans ble til jord. Men Han som Gud oppreiste fra de døde, ble ikke til jord.
38-40La det derfor bli kjent for dere alle: Det er på grunn av Jesus at tilgivelse for syndene blir gitt.
Det er ved Ham at alle som tror, blir rene for Gud. Ingen kunne bli gjort skyldfrie for Gud ved å leve etter loven og budene som Moses kom med. Derfor må det for all del ikke skje med dere som Gud advarer mot gjennom profetene:
41‘Pass nøye på, dere som håner sannheten. Se dere om blant folkeslagene, og se dere godt om, for dere kan undre dere! For Jeg gjør et verk akkurat nå som dere ikke vil tro, selv ikke om det hadde blitt sagt dere på forhånd.’»
Velsignelse og konflikt i Antiokia
42-43Da de gikk ut av synagogen, ba de inntrengende om at de måtte komme tilbake neste sabbat, slik at de kunne få høre mer. Da møtet i synagogen var over og folk gikk hver til sitt, var det mange av jødene og folk som hadde konvertert til jødedommen, som fulgte etter Paulus og Barnabas. De snakket med dem og ba dem om å fortsette å holde fast på Guds nåde.
44-45Neste sabbat kom nesten hele byen for å høre Paulus forkynne Guds Ord. Men noen av jødene ble fylt av misunnelse. Derfor gikk de imot det som ble sagt av Paulus, og var nedlatende mot ham.
46-47Da ble Paulus og Barnabas frimodige og sa: «Dere jøder var de første som fikk høre budskapet om Herren Jesus. Men siden dere forkaster det og ikke ser på dere selv som verdige til å få evig liv, henvender vi oss nå til dem som ikke er jøder. For slik har Herren befalt oss: ‘Jeg har satt Deg som et lys for alle folkeslag, for at Du skal være Frelser for alle – helt til jordens ende.’»
48-49Da folkene som ikke var av jødisk opprinnelse, hørte dette, ble de glade og lovpriste Gud for dette budskapet, og alle som var utvalgt til det evige liv, kom til tro. Herrens Ord ble spredt over store områder og hele landet ble berørt.
50-52Men de jødiske lederne hisset opp de øverste mennene og kvinnene i byen– disse som egentlig var fromme og gudhengivne mennesker. Slik fikk de satt i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og de drev dem ut fra området. Men Paulus og Barnabas dro bare videre til Ikonium, og disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 13: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.