Apostlenes gjerninger 14
14
I Ikonium
1-3I Ikonium skjedde det samme. Paulus og Barnabas gikk til synagogen, og der talte de med en slik kraft at både de som var jøder, og de som ikke var jøder, kom til tro. Derfor ble de der en lang tid, og de talte frimodig om Herren. De forkynte om Guds nåde, og Han lot tegn og under skje ved hendene deres. Men de jødene som ikke trodde, hisset opp dem som ikke var jøder, og snakket dårlig om Paulus og Barnabas.
4-7Folket ble splittet, og en del var på jødenes side, mens andre holdt med apostlene. De som var mot apostlene, planla nå å angripe Paulus og Barnabas og steine dem. Da apostlene fikke høre om dette, flyktet de til Lystra og Derbe og videre til byene i Lykaonia og til området omkring. Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
Avgudsdyrkelse i Lystra
8-10Mens Paulus og Barnabas var i Lystra, møtte de en mann som var lam og som aldri hadde kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at mannen trodde at det var mulig for Gud å helbrede ham, sa Paulus med høy stemme: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da hoppet mannen opp og gikk omkring.
11-12Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på sitt eget språk: «Nå er gudene kommet ned til oss som mennesker!» De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus kalte de Hermes, siden han var den som snakket mest.
13-14Foran byen deres lå Zevs-tempelet. Prestene kom derfra med okser og blomsterkranser som de ville ofre sammen med folkemengden til ære for Paulus og Barnabas.
Men da Barnabas og Paulus hørte dette, rev de seg i klærne i sinne og sprang inn i folkemengden og ropte ut:
15-18«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker akkurat som dere! Vi forkynner dere jo et budskap som sier at dere må slutte med slik nytteløs avgudsdyrkning og heller be til Den levende Gud, Han som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
Det var Han som i tidligere slekter tillot alle folkeslag å gå sine egne veier. Likevel forteller historien om Hans godhet, for fra himmelen ga Han regn og fruktbare årstider. Han mettet hjertet deres med mat og glede.»
Ved å si dette klarte de i siste sekund å hindre folket fra å ofre til dem.
Steining og flukt til Derbe
19-20Senere kom noen av apostlenes motstandere, jøder fra Antiokia og Ikonium, og de klarte å vende folkemengden mot Paulus og Barnabas. De steinet Paulus og dro ham med seg ut av byen fordi de trodde han var død. Men da disiplene samlet seg rundt ham, sto han opp og gikk på nytt inn i byen. Neste dag dro han videre til Derbe sammen med Barnabas.
Paulus og Barnabas oppmuntrer de kristne
21-22Etter at de hadde forkynt evangeliet i Derbe og mange hadde overgitt seg til Jesus og blitt Hans disipler, dro de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. De kom sammen med de andre kristne og forkynte for dem. De oppmuntret dem til å holde fast på troen, til tross for den forfølgelsen de opplevde, og sa: «Vi som er Guds folk, må gjennom mange prøvelser og vanskeligheter, men til slutt skal vi komme til Guds rike.»
23Etter at de hadde pekt ut hvem som skulle være ledere i de forskjellige menighetene, overga de dem under bønn og faste til Herrens omsorg.
24-28Etter at de hadde reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia. Da de nå hadde forkynt evangeliet om Jesus i Perge, dro de ned til Attalia. Derfra seilte de til tilbake til Antiokia. Det var der de hadde startet sin tjeneste da de var blitt innviet til Guds nåde for å gjøre den tjenesten som de nå sto i. Da de var kommet dit, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem. De fortalte også at Gud hadde åpnet døren for folk som ikke var født som jøder, til å ta imot Hans budskap og å tro på Ham. Så ble de der en lang tid sammen med de andre kristne.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 14: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
Apostlenes gjerninger 14
14
I Ikonium
1-3I Ikonium skjedde det samme. Paulus og Barnabas gikk til synagogen, og der talte de med en slik kraft at både de som var jøder, og de som ikke var jøder, kom til tro. Derfor ble de der en lang tid, og de talte frimodig om Herren. De forkynte om Guds nåde, og Han lot tegn og under skje ved hendene deres. Men de jødene som ikke trodde, hisset opp dem som ikke var jøder, og snakket dårlig om Paulus og Barnabas.
4-7Folket ble splittet, og en del var på jødenes side, mens andre holdt med apostlene. De som var mot apostlene, planla nå å angripe Paulus og Barnabas og steine dem. Da apostlene fikke høre om dette, flyktet de til Lystra og Derbe og videre til byene i Lykaonia og til området omkring. Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
Avgudsdyrkelse i Lystra
8-10Mens Paulus og Barnabas var i Lystra, møtte de en mann som var lam og som aldri hadde kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at mannen trodde at det var mulig for Gud å helbrede ham, sa Paulus med høy stemme: «Reis deg opp og stå på føttene dine!» Da hoppet mannen opp og gikk omkring.
11-12Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på sitt eget språk: «Nå er gudene kommet ned til oss som mennesker!» De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus kalte de Hermes, siden han var den som snakket mest.
13-14Foran byen deres lå Zevs-tempelet. Prestene kom derfra med okser og blomsterkranser som de ville ofre sammen med folkemengden til ære for Paulus og Barnabas.
Men da Barnabas og Paulus hørte dette, rev de seg i klærne i sinne og sprang inn i folkemengden og ropte ut:
15-18«Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også dødelige mennesker akkurat som dere! Vi forkynner dere jo et budskap som sier at dere må slutte med slik nytteløs avgudsdyrkning og heller be til Den levende Gud, Han som har skapt himmelen, jorden, havet og alt som er i dem.
Det var Han som i tidligere slekter tillot alle folkeslag å gå sine egne veier. Likevel forteller historien om Hans godhet, for fra himmelen ga Han regn og fruktbare årstider. Han mettet hjertet deres med mat og glede.»
Ved å si dette klarte de i siste sekund å hindre folket fra å ofre til dem.
Steining og flukt til Derbe
19-20Senere kom noen av apostlenes motstandere, jøder fra Antiokia og Ikonium, og de klarte å vende folkemengden mot Paulus og Barnabas. De steinet Paulus og dro ham med seg ut av byen fordi de trodde han var død. Men da disiplene samlet seg rundt ham, sto han opp og gikk på nytt inn i byen. Neste dag dro han videre til Derbe sammen med Barnabas.
Paulus og Barnabas oppmuntrer de kristne
21-22Etter at de hadde forkynt evangeliet i Derbe og mange hadde overgitt seg til Jesus og blitt Hans disipler, dro de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. De kom sammen med de andre kristne og forkynte for dem. De oppmuntret dem til å holde fast på troen, til tross for den forfølgelsen de opplevde, og sa: «Vi som er Guds folk, må gjennom mange prøvelser og vanskeligheter, men til slutt skal vi komme til Guds rike.»
23Etter at de hadde pekt ut hvem som skulle være ledere i de forskjellige menighetene, overga de dem under bønn og faste til Herrens omsorg.
24-28Etter at de hadde reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia. Da de nå hadde forkynt evangeliet om Jesus i Perge, dro de ned til Attalia. Derfra seilte de til tilbake til Antiokia. Det var der de hadde startet sin tjeneste da de var blitt innviet til Guds nåde for å gjøre den tjenesten som de nå sto i. Da de var kommet dit, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem. De fortalte også at Gud hadde åpnet døren for folk som ikke var født som jøder, til å ta imot Hans budskap og å tro på Ham. Så ble de der en lang tid sammen med de andre kristne.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.