Lukas’ evangelium 15
15
Den bortkomne sauen
1-2Jesus trakk til seg folk som hadde mislyktes i livet, og som ble sett ned på av andre. De holdt seg nær Jesus for å høre det Han hadde å si. Fariseerne og de som underviste i de religiøse lovene, klaget og sa: «Tenk at denne Mannen tar imot syndere og til og med spiser sammen med dem.»
3-7Da fortalte Jesus dem denne lignelsen:
«Hvis en mann eier 100 sauer og så mister én av dem, hva tror dere han vil gjøre? Tror dere ikke at han vil forlate de 99 andre sauene for å lete etter den ene han har mistet? Jo, han vil lete helt til han finner den, og når han har funnet den, tar han den med seg på skuldrene sine og bærer den hjem. Mannen vil bli så glad at han inviterer venner og naboer til seg og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var borte!’ På samme måte er det større glede i Himmelen over én synder som velger å gi livet sitt til Gud, enn over 99 andre som allerede følger Gud og ikke har gått seg bort.
Den tapte mynten
8-10 Eller hvis en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister én mynt, ville ikke hun tenne lys og feie huset sitt nøye for å finne mynten? Og når hun finner den, vil hun invitere venninner og naboer for å feire at hun har funnet igjen mynten som hun hadde mistet!
Dere skal vite at så stor er også gleden hos Guds engler hver gang én synder bestemmer seg for å legge livet sitt i Guds hender og leve etter Guds vilje.»
En tilgivende Far
11-12For å illustrere hva Han mente, fortalte Han dem også denne lignelsen:
«En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: ‘Pappa, gi meg den delen av eiendommen som jeg likevel skal arve.’ Så delte faren rikdommen sin mellom sønnene sine og ga ham det han ba om.
13-16 Ikke mange dager senere samlet han tingene sine og dro til et annet land langt borte. Der sløste han bort alt han eide, på fyll og fest. Da han hadde brukt opp alle pengene, ble det stor matmangel i landet der han oppholdt seg, og han begynte etter hvert å sulte. Uten penger måtte han se seg om etter arbeid, og han fikk en jobb som grisepasser. Han fikk så lite mat at han spiste av maten til grisene, for det var ingen som ga ham noe.
17-19 Da han til slutt tok til vettet, innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv: ‘Til og med tjenerne hos faren min har mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel! Jeg vil gå hjem til faren min og si til ham: Pappa, jeg angrer på det jeg har gjort. Jeg har sløst bort alt jeg hadde, og det var galt både mot deg og mot Gud. Nå er jeg ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Men jeg ber deg om å ansette meg som en av dine arbeidere!’
20-21 Så reiste han seg og gikk hjem til faren. Faren fikk øye på sønnen mens han fremdeles var langt unna, og han fikk inderlig medlidenhet med ham. Han løp mot sønnen og kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har virkelig rotet det til. Jeg har sløst bort livet mitt, og det var galt både mot deg og mot Gud! Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
22-24 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Nå må vi lage fest! Skynd dere å finn fram de fineste klærne vi har, og gi det til ham. Sett en ring på fingeren hans og sandaler på føttene hans. Lag i stand et festmåltid, for nå skal vi spise og være glade! Sønnen min var død, men nå har han kommet tilbake. Han hadde gått seg bort, men har funnet veien hjem igjen.’ Så begynte festen.
25-27 Den eldste sønnen var ikke hjemme da broren hadde dukket opp igjen. Han hadde vært ute på åkeren og arbeidet. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans, og han spurte en av tjenerne hva alt dette skulle bety. Tjeneren fortalte: ‘Broren din har kommet tilbake, og faren din har stelt i stand et festmåltid for å feire at han er hjemme igjen i god behold.’
28-30 Men da ble den eldste sønnen sint og ville ikke gå inn i huset. Derfor kom faren ut og bønnfalt ham om å komme inn. Men sønnen sa til faren: ‘I alle disse årene har jeg jobbet for deg og gjort alt som du har sagt. Likevel har du aldri gitt meg noe så jeg kunne lage en liten fest for meg og vennene mine. Men så snart denne sønnen din kommer hjem – han som har sløst bort arven på prostituerte og festing, ja, da arrangerer du et stort festmåltid for ham!’
31-32 Da sa faren til ham: ‘Kjære sønn, du er jo alltid hos meg. Alt mitt er ditt, og du kan når som helst lage en fest for dine venner, akkurat som du vil! Men nå er det rett at vi gleder oss, for broren din var som død, men har blitt levende igjen, han var fortapt, men nå har han funnet tilbake igjen.’»
Markert nå:
Lukas’ evangelium 15: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.