33
Moses velsigner Israel
1Dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses lyste over israelittene før han døde:
2 # 2 Mos 19,20; Hab 3,3 # 33,2 Paran-fjellet høyde i Paran-ørkenen. >1 Mos 21,21. Herren kom fra Sinai,
fra Se'ir strålte han fram for dem.
I lysglans kom han fra Paran-fjellet
med titusener av hellige,
som strømmet fram på hans høyre side.
3Ja, han elsker sitt folk.
Alle hans hellige er i hans hånd.
De setter seg ved dine føtter
og tar imot av dine ord.
4 # Sal 147,19 Moses ga oss en lov,
en eiendom for Jakobs forsamling.
5 # 33,5 Jesjurun >32,15. Det sto fram en konge i Jesjurun
da folkets høvdinger kom sammen
med stammene i Israel.
6Måtte Ruben leve og aldri dø ut
og hans menn bli tallrike!
7Dette sa han om Juda:
Herre, hør på Judas rop
og la ham komme til folket sitt!
Med hendene kjemper han for det.
Vær hans hjelp mot fiendene!
8 # 2 Mos 17,2–7; 4 Mos 20,2–13 # 33,8 tummim og urim hellige gjenstander som ble brukt til loddkasting for å finne Guds vilje. >2 Mos 28,30. =prest. Om Levi sa han:
Dine tummim og urim
skal være hos din trofaste mann,
han som du satte på prøve ved Massa
og kjempet mot ved Meriba-kilden.
9 # 2 Mos 32,26–29; 5 Mos 13,6–8; Matt 10,37; 19,29 Han sa om sin far og mor:
«Jeg har aldri sett dem.»
Han kjentes ikke ved sine brødre
og ville ikke vite av sine barn.
For de tok vare på ditt ord
og vernet om din pakt.
10 # 3 Mos 1–3; 5 Mos 17,9; Mal 2,6f De skal lære Jakob dine bud
og Israel din lov.
De skal bære fram røkelse til din nese
og heloffer på ditt alter.
11 Herre, velsign hans kraft
og ta vel imot hans henders verk!
Knus hoftene på hans motstandere og fiender,
så de aldri reiser seg mer!
12 # 33,12 skuldrene Ordet kan også brukes om åser eller fjellsider. Jf. Jes 11,14. Om Benjamin sa han:
Herrens kjære venn bor trygt og sikkert.
Herren verner ham hele dagen,
mellom skuldrene hans får han bo.
13 # 1 Mos 49,25–29 Om Josef sa han:
Måtte Herren velsigne hans land
med det beste fra himmelen, med dugg,
og fra havdypet som ligger der nede,
14med den fineste avling som modnes i sol,
og det beste som gror mens månen skifter,
15med det ypperste fra de eldgamle fjell,
det aller beste fra de evige høyder,
16 # 1 Mos 49,26; 2 Mos 3,1–6 # 33,16 fyrste hebr. nasir, person som er innviet til Gud. Jf. 4 Mos 6,1–21. med alt godt som fyller jorden,
og med velvilje fra ham
som bodde i tornebusken.
La dette komme over Josefs hode,
over issen på ham
som er fyrste blant sine brødre.
17 # 1 Mos 48,13f.19 Staselig er hans førstefødte okse,
han har horn som en villokse;
med dem kan han stange folkene ned
like til jordens ender.
Dette er Efraims titusener,
Manasses tusener av menn.
18 # 1 Mos 49,13f Om Sebulon sa han:
Gled deg, Sebulon, når du drar ut,
gled deg, Jissakar, i dine telt!
19De ber folkene komme til fjellet,
der bærer de fram rette offer.
De suger til seg fra havets overflod
og skatter skjult i sanden.
20Om Gad sa han:
Velsignet er han som lar Gad få rom!
Som en løvinne er Gad der han bor.
Han river i stykker både arm og hode.
21 # 4 Mos 32; Jos 4,12 Han valgte den beste del for seg selv,
der fikk han lodd som en æret hersker.
Når folkets høvdinger kom sammen,
satte han i verk Herrens rettferdighet
og hans dommer i Israel.
22 # 1 Mos 49,17; Dom 13 Om Dan sa han:
Dan er en løveunge
som springer fram fra Basan.
23Om Naftali sa han:
Naftali er mettet med Herrens velvilje
og fylt av hans velsignelse.
Han tar land i vest og sør.
24 # 1 Mos 49,20; Job 29,6 Om Asjer sa han:
Mest velsignet blant sønner er Asjer.
Han skal være elsket av brødrene sine
og dyppe sin fot i olje.
25Dine bommer skal være av jern og bronse.
Som dine dager er, skal din styrke være.
26Ingen er som Jesjuruns Gud.
Han rir fram over himmelen
for å komme deg til hjelp,
rir på skyene i sin velde.
27 # 31,3; Sal 90,1 En bolig er den eldgamle Gud,
her nede er hans evige armer.
Han drev fienden bort for deg
og sa: «Rydd ut!»
28Siden bor Israel trygt,
Jakobs kilde har fred
i et land med korn og ny vin,
hvor duggen drypper fra himmelen.
29 # 33,29 over deres høyder eller «over deres rygger», et uttrykk for militær triumf over fienden. Jf. Jos 10,24; Sal 110,1. Salig er du, Israel. Hvem er som du?
Du er et folk som er frelst av Herren,
ditt vernende skjold og ditt seirende sverd.
Dine fiender skal krype for deg
mens du går fram over deres høyder.