5. Mosebok 5
5
De ti bud
1Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg kunngjør for dere i dag. Lær dem, og legg vinn på å leve etter dem.
2 # 2 Mos 19–20; 5 Mos 29,1 Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb. 3#29,14f Det var ikke med våre fedre Herren sluttet denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag. 4#2 Mos 19,17ff Ansikt til ansikt snakket Herren med dere på fjellet, ut av ilden. 5#2 Mos 19,16.20–24; 20,19–21 Jeg sto den gangen mellom Herren og dere og kunngjorde Herrens ord for dere. For dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6 # 2 Mos 20,2–17 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
7 # 6,14 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
8 # 4,16–18 Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 9Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 10#7,9 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
12 # 2 Mos 20,8–11; 23,12; 31,13–17; 34,21; 35,2 # 5,12 sabbatsdagen >2 Mos 20,8. Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! 13Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du. 15Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
16Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17Du skal ikke slå i hjel.
18Du skal ikke bryte ekteskapet.
19Du skal ikke stjele.
20Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
21Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.
22 # 2 Mos 20,18; 31,18 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.
Moses som mellommann
23 # 2 Mos 20,18–20 Da dere hørte røsten ut av mørket mens fjellet sto i flammer, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere, 24#4,33 og sa: «Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at mennesker kan høre Gud tale og likevel overleve. 25Så hvorfor skal vi dø nå? Denne store ilden vil fortære oss. Fortsetter vi å høre på Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø. 26For hvilken skapning har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har gjort, og overlevd? 27#2 Mos 24,3.7 Gå du bort dit og hør hva Herren vår Gud sier! Så kan du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»
28Da Herren hørte hva dere sa til meg, sa han: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier. 29Måtte de bare ha et slikt hjerte at de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og barna deres. 30Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres! 31Men du skal bli stående her hos meg. Jeg vil legge fram for deg alle budene, forskriftene og reglene som du skal lære dem, for at de skal leve etter dem i det landet jeg gir dem i eie.»
32 # 28,14; Jos 1,7 Så følg da trofast det som Herren deres Gud har pålagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre! 33#4,40; 6,2; 11,9 Følg alltid den veien som Herren deres Gud har pålagt dere å gå! Da skal dere få leve. Det skal gå dere vel, og dere får bo lenge i det landet dere tar til eie.
Markert nå:
5. Mosebok 5: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
5. Mosebok 5
5
De ti bud
1Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskriftene og lovene som jeg kunngjør for dere i dag. Lær dem, og legg vinn på å leve etter dem.
2 # 2 Mos 19–20; 5 Mos 29,1 Herren vår Gud sluttet en pakt med oss ved Horeb. 3#29,14f Det var ikke med våre fedre Herren sluttet denne pakten, men med oss, alle vi som er i live her i dag. 4#2 Mos 19,17ff Ansikt til ansikt snakket Herren med dere på fjellet, ut av ilden. 5#2 Mos 19,16.20–24; 20,19–21 Jeg sto den gangen mellom Herren og dere og kunngjorde Herrens ord for dere. For dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6 # 2 Mos 20,2–17 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
7 # 6,14 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
8 # 4,16–18 Du skal ikke lage deg gudebilder av noen skikkelse oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 9Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg forlede til å dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 10#7,9 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren frikjenner ikke den som misbruker hans navn.
12 # 2 Mos 20,8–11; 23,12; 31,13–17; 34,21; 35,2 # 5,12 sabbatsdagen >2 Mos 20,8. Du skal gi akt på sabbatsdagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! 13Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din slave eller din slavekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren som bor i byene dine, slik at slaven og slavekvinnen skal få hvile, de som du. 15Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
16Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17Du skal ikke slå i hjel.
18Du skal ikke bryte ekteskapet.
19Du skal ikke stjele.
20Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
21Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke ha lyst på din nestes hus eller jord, hans slave eller slavekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.
22 # 2 Mos 20,18; 31,18 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele deres forsamling på fjellet, ut av ilden, skyen og skodden. Han la ikke noe til. Han skrev ordene på to steintavler og ga dem til meg.
Moses som mellommann
23 # 2 Mos 20,18–20 Da dere hørte røsten ut av mørket mens fjellet sto i flammer, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere, 24#4,33 og sa: «Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at mennesker kan høre Gud tale og likevel overleve. 25Så hvorfor skal vi dø nå? Denne store ilden vil fortære oss. Fortsetter vi å høre på Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø. 26For hvilken skapning har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har gjort, og overlevd? 27#2 Mos 24,3.7 Gå du bort dit og hør hva Herren vår Gud sier! Så kan du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»
28Da Herren hørte hva dere sa til meg, sa han: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier. 29Måtte de bare ha et slikt hjerte at de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og barna deres. 30Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres! 31Men du skal bli stående her hos meg. Jeg vil legge fram for deg alle budene, forskriftene og reglene som du skal lære dem, for at de skal leve etter dem i det landet jeg gir dem i eie.»
32 # 28,14; Jos 1,7 Så følg da trofast det som Herren deres Gud har pålagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre! 33#4,40; 6,2; 11,9 Følg alltid den veien som Herren deres Gud har pålagt dere å gå! Da skal dere få leve. Det skal gå dere vel, og dere får bo lenge i det landet dere tar til eie.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).