50
1 # 46,4 Da kastet Josef seg gråtende ned over faren og kysset ham. 2Josef påla legene som tjente hos ham, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel. 3Det tok førti dager, for så lang tid tar en balsamering. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4Da sørgetiden var over, sa Josef til faraos hoff-folk: «Om dere har velvilje for meg, så si til farao: 5#47,29ff Min far tok meg i ed og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg kjøpte meg i Kanaan. La meg derfor få dra opp og gravlegge far og så komme tilbake!» 6Farao sa: «Dra bare opp og gravlegg din far, slik han lot deg sverge.»
7Så dro Josef opp for å gravlegge faren. Alle faraos tjenere, de eldste i faraos hus og de eldste i landet dro opp sammen med Josef. 8Hele Josefs hus, brødrene og hans fars hus var også med. Bare småbarna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen. 9Han hadde også med seg vogner og ryttere, så det ble et stort følge.
10 # 50,10 Goren-Haatad Navnet betyr «treskeplassen med tornekratt»; ukjent sted. De kom til Goren-Haatad, som ligger på den andre siden av Jordan, og holdt en stor og verdig sørgehøytid der. Josef sørget over faren i sju dager. 11#50,11 Abel-Misrajim Navnet kan bety «egypternes eng», men første del av navnet er svært likt et hebr. ord for «sørgehøytid», ebel. Dermed får navnet en dobbel betydning i forbindelse med sørgehøytiden til egypterne. Kanaaneerne som bodde i landet, så sørgehøytiden i Goren-Haatad og sa: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem. 13#23,16ff+ De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted. 14Da Josef hadde gravlagt faren, vendte han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt opp med ham for å gravlegge Jakob.
Josef tilgir brødrene sine
15Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss 17at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
18Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» 19Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20#45,5; Rom 8,28 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag. 21Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.
Josef dør
22Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars hus. Han ble 110 år gammel. 23#50,23 på Josefs knær >30,3. Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 # Hebr 11,22 Josef sa til brødrene sine: «Nå skal jeg dø. Men Gud skal se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.» 25#2 Mos 13,19; Jos 24,32 Og Josef tok Israels-sønnene i ed og sa: «Når Gud ser til dere, da skal dere føre knoklene mine med herfra.» 26Så døde Josef, 110 år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.