10
1 # 5,23; Am 5,11; Mi 7,3 Ve dem som gir urettferdige påbud
og skriver undertrykkende forskrifter,
2 # 2 Mos 23,6; 5 Mos 16,19; 24,17; 27,19; Ordsp 18,5; Am 5,11 driver fattige bort fra domstolen
og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt,
gjør enker til sitt bytte,
og plyndrer farløse.
3 # Ordsp 1,26f; Jer 5,31 Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen,
når ødeleggelsen kommer fra det fjerne?
Hvem flykter dere til for å få hjelp,
og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres
4uten å måtte knele blant fanger
eller falle blant drepte?
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.
Dommen over Assur
5 # 7,20 Ve Assur, min vredes ris!
Stokken de har i hånden, er min harme.
6 # Sal 18,43; 83,11; Klag 3,45; Mi 7,10 # 10,6 et ugudelig folk Israel, som har falt fra Herren. Jeg sender ham mot et ugudelig folk,
byr ham fare mot folket jeg er harm på,
for å plyndre og røve, ta bytte og rov
og tråkke det ned som avfall i gaten.
7Men det er ikke slik han mener det
og ikke slik hans hjerte tenker det,
for han vil ødelegge
og utrydde mange folkeslag.
8 # 36,18–20 Han sier: «Er ikke mine stormenn
konger alle sammen?
9 # 10,9 Kalno, Hamat, Arpad arameiske bystater som ble erobret av assyrerne. Kalno er det samme som Kalne i Am 6,2. Karkemisj viktig by ved Eufrats øvre løp. Jf. Jer 46,2. Er ikke Kalno som Karkemisj,
Hamat som Arpad,
Samaria som Damaskus?
10Når min hånd har nådd til avgudenes riker,
hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,
11skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme
med Jerusalem og gudebildene hennes
som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»
12 # 37,36–38 Men det skal skje:
Når Herren har fullført hele sitt verk
på Sion-fjellet og i Jerusalem,
da krever jeg kongen av Assur til regnskap
for frukten av hans hovmodige hjerte
og glimtet i hans stolte øyne.
13For han har sagt:
«Dette har jeg gjort med min sterke hånd
og i min visdom, for jeg er klok.
Jeg flyttet folkenes grenser
og plyndret skattene deres,
med makt har jeg drevet innbyggerne ut.
14Min hånd fant folkenes rikdom
som den finner et fuglerede,
og slik en samler forlatte egg,
har jeg samlet alle jordens riker.
Det var ingen som rørte en vinge
eller åpnet nebbet og pep.»
15Kan øksen briske seg mot den som hugger,
setter sagen seg over den som sager?
Som om staven skulle svinge ham som løfter den,
og stokken løfte ham som ikke er av tre!
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre,
gjøre de kraftige karene hans magre.
Under all hans prakt skal det tennes en ild,
en brennende ild.
17 # 9,18 Israels lys skal bli til en ild
og hans Hellige til en flamme,
som brenner og fortærer
både torn og tistel på en eneste dag.
18I hans herlige skoger og hager
skal den gjøre ende på sjel og kropp,
det skal gå som når en syk tæres bort.
19Så liten blir resten av trær i skogen
at en smågutt kan skrive opp tallet.
En rest skal vende om
20Den dagen skal resten av Israel
og de som slapp unna i Jakobs hus,
ikke lenger støtte seg til ham som slo dem,
men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige.
21 # 4,3 # 10,21 En rest skal vende om hebr. sjear-jasjub. >7,3. En rest skal vende om
til den veldige Gud,
en rest av Jakob.
22 # Rom 9,27 For selv om folket ditt, Israel,
var som havets sand,
skal bare en rest vende om.
Utslettelsen er fastsatt,
med rettferd strømmer den på.
23 # 28,22 For Herren, hærskarenes Gud,
fullfører utslettelsen som er fastsatt
over hele jorden.
24 # 14,24ff Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud:
Mitt folk, du som bor på Sion,
vær ikke redd for Assur
når han slår deg med stokken
og løfter staven sin over deg,
slik de gjorde i Egypt.
25 # 2 Mos 14,16ff; Dom 7,19–25; Jes 9,4; 14,5 Om bare en liten stund
er det slutt på min harme,
min vrede gjør ende på dem.
26 # 10,26 Midjan >9,4. Da skal Herren over hærskarene
svinge svepen over ham,
som da han slo Midjan ved Oreb-berget.
Han skal løfte staven over havet,
slik han gjorde i Egypt.
27Den dagen skal det skje
at byrden tas bort fra skulderen din
og åket fra nakken din.
Så velfødd blir du at åket brister.
Fienden går mot Jerusalem
28Han er kommet over Ajjat
og har dratt forbi Migron.
I Mikmas lagrer han utstyr.
29De har gått gjennom skaret.
«I Geba slår vi leir for natten!»
Rama skjelver,
Sauls Gibea har flyktet.
30Skrik høyt, du Gallims datter!
Lytt, Laisja! Svar, Anatot!
31Madmena har kommet seg unna,
de som bor i Gebim, har berget seg.
32Allerede i dag vil han stå i Nob.
Han svinger hånden
mot fjellet til datter Sion,
Jerusalems høyde.
33 # Am 2,9 Se, Herren, hærskarenes Herre,
hugger greinene av med voldsom kraft.
Høyvokste trær blir felt,
høye stammer skal falle.
34 # 2,12ff Tetteste skogen skal hugges ned med øks,
Libanon skal falle for Den veldige.