33
Jerusalems nød og frelse
1 # Jer 30,16; Hab 2,8 Ve deg som herjer,
men ikke selv er herjet,
ve deg som sviker
uten å være sveket!
Når du har herjet fra deg,
skal du herjes,
når du har sveket ferdig,
skal de svike deg.
2 # Dan 9,19 Vær oss nådig, Herre,
til deg setter vi vårt håp!
Vær vår styrke morgen etter morgen,
vår frelse i nødens tid!
3 # 4 Mos 10,35; Sal 68,2 For den veldige larmen flykter folkene,
når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
4De sanker bytte hos dere
som gnagende gresshopper,
de stormer fram i sverm.
5 # Sal 113,5; 138,6; Jes 57,15 Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
Han fyller Sion med rett og rettferd.
6Da skal trygge tider komme til deg,
rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
frykt for Herren, det er hans skatt.
7 # 33,7 Ariel >29,1. Se, folket i Ariel klager på gaten,
de som forhandlet om fred, gråter bittert.
8 # Dom 5,6 Veiene ligger øde,
ingen ferdes på stiene mer.
Pakten brytes, vitner foraktes,
et menneske regnes ikke for noe.
9 # Nah 1,4 Landet sørger og tørker ut,
Libanon visner av skam,
Saron er blitt som en ødemark,
Basan og Karmel mister løvet.
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
nå vil jeg stå opp,
nå vil jeg stige fram.
11Dere unnfanger høy
og føder halm,
pusten deres er en ild
som fortærer dere.
12Folkene blir brent til kalk,
satt fyr på som nedhugget tornekratt.
13Hør hva jeg vil gjøre,
dere som er langt borte,
kjenn min styrke,
dere som er nær!
14 # 5 Mos 4,24; Jes 30,27ff; Hebr 12,29 # 33,14 en fortærende ild når Herren kommer til dom. Jf. 30,27. Synderne på Sion er slått av skrekk,
angst griper de ugudelige:
«Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
15 # Sal 15,2ff; 24,3ff; Matt 5,6ff «Den som går rettferdig fram,
taler det som er rett,
forakter fortjeneste av utpressing,
vinker bestikkelse bort,
lukker ørene for rykter om drap
og lukker øynene for det som er ondt,
16 # Sal 23,1f han får bo på høye steder
og ta tilflukt i klippeborger,
han får sitt brød og har alltid vann.»
17 # 33,17 kongen den messianske konge eller Herren selv, jf. v. 22. Dine øyne skal få se
kongen i hans skjønnhet,
de skal få se et vidstrakt land.
18I redsel skal ditt hjerte tenke:
Hvor er han som talte?
Hvor er han som veide?
Hvor er han som talte tårnene?
19 # 5 Mos 28,49; Jer 5,15 Du kan ikke se det frekke folket,
folket med et vanskelig språk
som ingen kan skjønne,
med stammende tunge
som ingen kan forstå.
20 # Sal 48,13ff; 122,3ff; Jes 32,18 Se på Sion,
våre høytiders by!
Dine øyne skal se Jerusalem,
en trygg boplass,
et telt som ikke skal flyttes,
med plugger som aldri skal rykkes opp,
og snorer som ikke skal slites av.
21For der er Herren, den mektige, med oss,
et sted med brede elver og strømmer.
Men der skal ingen båt bli rodd
og ingen mektig skute seile.
22For Herren er vår dommer,
Herren er vår lovgiver,
Herren er vår konge,
han skal frelse oss.
23Tauene dine er slakke,
de holder ikke stangen på plass
og folder ikke ut banneret.
Stort er det byttet som da blir fordelt,
selv lamme raner og røver.
24 # Mi 7,18f; Sak 12,8 Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.