Jeremia 20
20
1Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene. 2#37,15; Joh 18,22; Apg 23,2; 2 Kor 11,24f#20,2 Benjamin-porten trolig i den nordre delen av Jerusalems bymur. Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
3 # 6,25; 20,10; 46,5; 49,29 Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra gapestokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke Pasjhur, men «Redsel på alle kanter». 4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Og hele Juda vil jeg gi over i hendene på kongen av Babel. Han skal føre dem i eksil til Babel og hugge dem ned med sverd. 5#Jes 39,6 All rikdom i denne byen gir jeg i fiendenes hender, alt de har strevd for, alle kostbarhetene og alle Juda-kongenes skatter. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babel. 6Du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babel. Der skal du dø, og der skal du begraves, både du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.
Profeten kan ikke svikte kallet
7 # 1,7; Klag 3,14 Du lokket meg, Herre,
og jeg lot meg lokke.
Du ble for sterk for meg og vant.
Jeg er til latter hele dagen,
alle spotter meg.
8Hver gang jeg snakker, må jeg skrike.
«Vold og ran!» roper jeg.
For Herrens ord er blitt
til spott og skam for meg hele dagen.
9 # Job 32,18; Sal 39,4; Am 3,8 Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.
Aldri mer skal jeg tale i hans navn.»
Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.
Den var innestengt i knoklene mine.
Jeg strevde for å stå imot,
men jeg greide det ikke.
10 # Sal 31,14; Jer 20,3 For jeg hører mange som hvisker:
«Redsel på alle kanter!
Meld ham! Vi skal melde ham.»
Hvert menneske jeg hadde fred med,
venter på mitt fall.
«Kanskje lar han seg lokke,
så vi vinner og kan hevne oss på ham.»
11 # 1,8.19; 15,20; 17,18 Men Herren er med meg
som en veldig kriger.
Derfor skal de som forfølger meg,
snuble og ikke vinne.
De skal bli helt til skamme,
for de mislykkes,
en evig vanære som aldri blir glemt.
12 # 11,20+ Herre over hærskarene,
du som prøver den rettferdige,
som ser nyrer og hjerte,
la meg få se at du tar hevn over dem,
for jeg har lagt fram min sak for deg.
13Syng for Herren, lovpris Herren,
for han berger den fattiges liv
fra voldsmenns hånd.
14 # Job 3,3ff; Jer 15,10 Forbannet er den dagen
da jeg ble født!
Den dagen min mor fødte meg,
skal ikke være velsignet!
15Forbannet er den mannen
som kom til min far med nyheten:
«Det er født deg et barn, en gutt»
og gjorde ham inderlig glad.
16 # 1 Mos 19,24f; Jer 23,14 La den mannen bli som de byene
Herren ødela uten medlidenhet.
La ham høre skrik om morgenen
og hærrop midt på dagen
17fordi han ikke drepte meg i mors liv,
så min mor kunne bli min grav
og alltid gå med barn.
18 # Job 3,11ff Hvorfor kom jeg ut av mors liv
for å se strev og sorg
og ende mine dager i skam?
Markert nå:
Jeremia 20: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Jeremia 20
20
1Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene. 2#37,15; Joh 18,22; Apg 23,2; 2 Kor 11,24f#20,2 Benjamin-porten trolig i den nordre delen av Jerusalems bymur. Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjamin-porten, som fører inn til Herrens hus.
3 # 6,25; 20,10; 46,5; 49,29 Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra gapestokken. Da sa Jeremia til ham: Herren kaller deg ikke Pasjhur, men «Redsel på alle kanter». 4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle vennene dine. De skal falle for sine fienders sverd, og du skal se det med egne øyne. Og hele Juda vil jeg gi over i hendene på kongen av Babel. Han skal føre dem i eksil til Babel og hugge dem ned med sverd. 5#Jes 39,6 All rikdom i denne byen gir jeg i fiendenes hender, alt de har strevd for, alle kostbarhetene og alle Juda-kongenes skatter. De skal røve dem, ta dem med seg og føre dem til Babel. 6Du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap og komme til Babel. Der skal du dø, og der skal du begraves, både du og alle vennene dine som du har profetert løgn for.
Profeten kan ikke svikte kallet
7 # 1,7; Klag 3,14 Du lokket meg, Herre,
og jeg lot meg lokke.
Du ble for sterk for meg og vant.
Jeg er til latter hele dagen,
alle spotter meg.
8Hver gang jeg snakker, må jeg skrike.
«Vold og ran!» roper jeg.
For Herrens ord er blitt
til spott og skam for meg hele dagen.
9 # Job 32,18; Sal 39,4; Am 3,8 Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham.
Aldri mer skal jeg tale i hans navn.»
Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte.
Den var innestengt i knoklene mine.
Jeg strevde for å stå imot,
men jeg greide det ikke.
10 # Sal 31,14; Jer 20,3 For jeg hører mange som hvisker:
«Redsel på alle kanter!
Meld ham! Vi skal melde ham.»
Hvert menneske jeg hadde fred med,
venter på mitt fall.
«Kanskje lar han seg lokke,
så vi vinner og kan hevne oss på ham.»
11 # 1,8.19; 15,20; 17,18 Men Herren er med meg
som en veldig kriger.
Derfor skal de som forfølger meg,
snuble og ikke vinne.
De skal bli helt til skamme,
for de mislykkes,
en evig vanære som aldri blir glemt.
12 # 11,20+ Herre over hærskarene,
du som prøver den rettferdige,
som ser nyrer og hjerte,
la meg få se at du tar hevn over dem,
for jeg har lagt fram min sak for deg.
13Syng for Herren, lovpris Herren,
for han berger den fattiges liv
fra voldsmenns hånd.
14 # Job 3,3ff; Jer 15,10 Forbannet er den dagen
da jeg ble født!
Den dagen min mor fødte meg,
skal ikke være velsignet!
15Forbannet er den mannen
som kom til min far med nyheten:
«Det er født deg et barn, en gutt»
og gjorde ham inderlig glad.
16 # 1 Mos 19,24f; Jer 23,14 La den mannen bli som de byene
Herren ødela uten medlidenhet.
La ham høre skrik om morgenen
og hærrop midt på dagen
17fordi han ikke drepte meg i mors liv,
så min mor kunne bli min grav
og alltid gå med barn.
18 # Job 3,11ff Hvorfor kom jeg ut av mors liv
for å se strev og sorg
og ende mine dager i skam?
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).