9
Pakten med folket i Gibeon
1Da alle kongene som bodde vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av Storhavet opp mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, fikk høre hva som hadde hendt, 2sluttet de seg sammen for å kjempe mot Josva og israelittene, alle som en.
3Men da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, 4grep de til list, de også. De gikk av sted og provianterte, og på eslene sine la de utslitte kløvsekker og utslitte vinsekker som var både sprukket og lappet. 5De tok utslitte og lappede sko på føttene og utslitte klær på kroppen, og alt brød i provianten var tørt og smuldret.
6Så dro de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: «Vi kommer fra et land langt borte. Slutt nå en pakt med oss!» 7#2 Mos 23,32f; 5 Mos 7,2 Israelittene sa til hevittene: «Dere bor kanskje her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?» 8De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Josva spurte: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?» 9#2,10 Hevittene svarte: «Dine tjenere er kommet fra et land langt borte fordi det går ord om Herren din Gud. Vi har hørt det som blir sagt om ham, om alt det han gjorde i Egypt, 10#4 Mos 21,24ff og alt det han gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot. 11Derfor sa våre eldste og alle som bor i landet vårt: Ta med dere mat på veien, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt nå en pakt med oss! 12Her er brødet vårt, som var varmt da vi tok det med hjemmefra den dagen vi dro av sted til dere. Men se nå hvor tørt og smuldret det er blitt! 13Her er vinsekkene våre, som var nye da vi fylte dem. Men se, nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre, slitt ut på den lange reisen.»
14 # 4 Mos 27,21 Mennene tok fra provianten deres, men de spurte ikke Herren til råds. 15Josva sluttet fred og inngikk en pakt med dem om at de skulle få leve. Og menighetens ledere bekreftet dette for dem med ed.
16Tre dager etter at israelittene hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde midt iblant dem. 17Israelittene brøt da opp, og den tredje dagen kom de til byene deres. Byene var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim. 18Men israelittene slo dem ikke i hjel, siden menighetens ledere hadde avlagt ed ved Herren, Israels Gud. Da klaget hele menigheten til lederne. 19Men lederne sa til menigheten: «Vi har avlagt ed ved Herren, Israels Gud. Nå har vi ikke lov til å røre dem. 20Men slik gjør vi med dem: Vi lar dem leve, så vi ikke rammes av vrede på grunn av eden vi har sverget dem.» 21Lederne sa: «De skal få leve.» Og de ble vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne sa til dem. 22Josva kalte mennene fra Gibeon til seg og sa til dem: «Hvorfor narret dere oss og sa at dere bor langt borte, når dere bor iblant oss? 23Nå skal dere være forbannet! Ingen av dere skal slippe å være slaver. Dere skal hugge ved og bære vann til min Guds hus.» 24#2 Mos 23,23; 34,11f; 5 Mos 2,34; 7,1; 11,23 Da svarte de Josva: «Det var blitt kunngjort klart og tydelig for dine tjenere at Herren din Gud hadde påbudt sin tjener Moses å gi dere hele landet og for deres skyld utrydde alle som bor der. Da ble vi redde for at dere skulle drepe oss, og derfor gjorde vi som vi gjorde. 25Men nå er vi i din hånd. Gjør med oss det som er rett og riktig i dine øyne.»
26Josva gjorde da slik at han reddet dem fra israelittene, så de ikke ble drept. 27#5 Mos 12,5 Og samme dagen satte Josva dem til å hugge ved og bære vann til menigheten og til Herrens alter, og det gjør de den dag i dag på det stedet Herren har valgt ut.