5
Mannen fra gravhulene
(Matt 8,28–34; Luk 8,26–39)
1 # 5,1 Gerasener-landet landområde sørøst for Gennesaretsjøen. Ulike skrivemåter i håndskriftene gjør at området kan knyttes til ulike byer: Gerasa, Gadara, Gergesa. Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet. 2I det samme han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han hadde en uren ånd i seg 3og holdt til der i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker. 4For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham. 5Natt og dag fór han skrikende omkring i gravhulene og i fjellet og skamslo seg selv med steiner.
6Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham 7#1,24#5,7 Gud, Den høyeste gudsnavn som forekommer flere ganger i GT: 1 Mos 14,18–22; Sal 78,35.56 og i NT: Luk 8,28; Apg 16,17; Hebr 7,1. og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg pålegger deg ved Gud: Pin meg ikke!» 8For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!» 9#5,9 Hva er navnet ditt Å kjenne navnet til noen var etter datidens forestillinger det samme som å ha makt over vedkommende. Legion av lat. legio, den største hæravdelingen hos romerne, besto av 4200–6000 mann. Her brukt om et stort antall. Nå spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» 10Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av området.
11Det gikk en stor griseflokk og beitet der ved fjellet, 12og de urene åndene ba ham: «Send oss bort til grisene, så vi kan fare inn i dem!» 13Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.
14Grisepasserne løp av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring, og folk dro av sted for å se hva som hadde hendt. 15Da de kom fram til Jesus, så de han som hadde hatt alle de onde åndene i seg, sitte påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av frykt. 16De som hadde sett på, fortalte dem hvordan det var gått for seg med ham som hadde hatt de onde åndene, og med grisene. 17Og de bønnfalt Jesus om å dra bort fra området deres.
18Jesus gikk i båten, og han som hadde hatt de onde åndene, ba om å få være med ham. 19Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.» 20#5,20 Dekapolis gr. for «ti byer». Navn på et forbund av byer med gresk kultur i området øst og sørøst for Gennesaretsjøen. Han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Jairus' datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe
(Matt 9,18–26; Luk 8,40–56)
21Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen, 22kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans 23#6,5; 7,32; 8,23; Luk 4,40; 13,13; Apg 9,12; 28,8 og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve.» 24Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn på ham.
25 # 3 Mos 15,25 # 5,25 blødninger gjorde kvinnen kultisk uren. Jf. 3 Mos 15,25–30. Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. 26#5,26 Hun hadde … mange leger kan også oversettes «Hun hadde vært utsatt for mye fra mange leger». Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne. 27#6,56 Hun hadde fått høre om Jesus og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.» 29Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen. 30#Luk 6,19 I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?» 31Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!» 32Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det. 33Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var. 34#Matt 9,22; Mark 10,52; Luk 7,50; 8,48; 17,19; Apg 3,16; 16,31#5,34 Gå bort i fred vanlig avskjedshilsen i GT. Jf. 2 Mos 4,18; Dom 18,6; 1 Sam 1,17. Fredsønsket er ikke bare en formalitet, men et virkekraftig velsignelsesord. Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»
35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37#1,29; 3,16f; 9,2; 13,3; 14,33 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38#5,38 gråt og jamret seg Jødene ga høylytt uttrykk for sin sorg. =sørgeskikker. Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41#Luk 7,14#5,41 Talita kumi Ordene er aram., morsmålet til Jesus. Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43#1,44+ Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.