Salmene 78
78
1En læresalme av Asaf.
Lytt, mitt folk, til min lov,
vend øret til ordene fra min munn!
2 # 49,4f; Matt 13,35 Jeg vil åpne min munn og tale i bilder,
la gåter fra gammel tid strømme fram.
3 # 44,2+ Det vi har hørt og kjenner til,
det våre fedre har fortalt oss,
4 # 22,31+ det skjuler vi ikke for deres barn.
For neste slektsledd
vil vi lovprise Herren,
hans velde og det underfulle han har gjort.
5 # 5 Mos 4,9f; 6,6f Han satte opp lovbud i Jakob,
ga en lov i Israel.
Han påla våre fedre
å gjøre den kjent for sine barn,
6så neste slektsledd,
de barn som siden ble født,
skulle lære loven å kjenne.
De skulle stå fram
og kunngjøre den for sine barn,
7så de kunne sette sin lit til Gud
og ikke glemme Guds gjerninger,
men holde hans bud.
8 # 5 Mos 9,6.13; 31,27; Sal 95,8ff De skulle ikke bli som sine fedre,
en slekt som var trassig og opprørsk,
en slekt som ikke gjorde hjertet fast
og ikke var trofast mot Gud i sin ånd.
9Efraim-folket, væpnet med buer,
snudde på stridens dag.
10De holdt ikke Guds pakt
og nektet å følge hans lov.
11De glemte hans gjerninger,
de underfulle verk han hadde vist dem.
12 # 78,12 Soan by i Nil-deltaet (Tanis). Jf. 4 Mos 13,22. Han gjorde under for deres fedre
i Egypt, på markene ved Soan.
13 # 2 Mos 14,21f Han kløvde havet og førte dem over
mens han lot vannet stå som en voll.
14 # 2 Mos 13,21f; 4 Mos 14,14; 5 Mos 1,33; Sal 105,39 Om dagen ledet han dem i en sky,
hele natten i en lysende ild.
15 # 2 Mos 17,6; 4 Mos 20,11 Han kløvde klipper i ørkenen
og lot dem drikke som fra det store dypet.
16Han lot bekker strømme fram av klippen,
lot vannet renne ned som elver.
17Men de syndet stadig mot ham,
de trosset Den høyeste i det tørre landet.
18 # 2 Mos 14,11f; 16,3 De satte Gud på prøve i sitt hjerte
da de krevde mat til seg selv.
19 # Mark 8,4 De talte mot Gud.
De sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20Vel slo han på klippen så vannet rant
og bekkene flommet fram.
Men kan han også skaffe brød
eller sørge for kjøtt til sitt folk?»
21 # 4 Mos 11,10 Da Herren hørte det, ble han harm.
En ild brøt ut mot Jakob,
vrede reiste seg mot Israel
22fordi de ikke stolte på Gud
og satte sin lit til hans frelse.
23Han befalte skyene i det høye
og åpnet himmelens dører,
24 # 2 Mos 16,4ff; Joh 6,31 han lot manna regne over dem til føde,
han ga dem korn fra himmelen.
25Englebrød fikk menneskene spise.
Gud sendte mat, og de ble mette.
26 # 4 Mos 11,31ff Han lot østavinden fare ut fra himmelen,
førte sønnavinden fram ved sin makt.
27Han lot kjøtt regne ned over dem som støv,
fugler så mange som havets sand.
28Midt i leiren lot han dem falle,
rundt omkring teltene.
29De spiste seg mer enn mette,
han ga dem alt de hadde lyst på.
30Men før de hadde snudd seg bort fra det,
mens de fortsatt hadde mat i munnen,
31da reiste Guds vrede seg mot dem.
De kraftigste blant dem drepte han,
Israels unge menn tvang han i kne.
32 # 4 Mos 14,1ff; Sal 106,24 Likevel fortsatte de å synde
og stolte ikke på hans underfulle verk.
33Så lot han deres dager ende i et pust,
deres leveår i redsel.
34Når han drepte, søkte de ham,
de vendte om og lette etter Gud.
35 # 18,3+ De husket at Gud er deres klippe,
at Gud, Den høyeste, er deres forløser.
36 # Jes 29,13; Jer 12,2 Likevel bedro de ham med munnen,
de løy for ham med tungen.
37Hjertet holdt ikke fast ved ham,
de var ikke tro mot hans pakt.
38 # 2 Mos 34,5ff Men han var barmhjertig,
han tilga synden og ødela dem ikke.
Gang på gang holdt han vreden tilbake
og slapp ikke all sin harme løs.
39 # 103,14ff Han husket at de var av kjøtt og blod,
vind som farer av sted og ikke vender tilbake.
40Hvor ofte trosset de ham ikke i ørkenen!
I ødemarken gjorde de ham sorg.
41Stadig satte de Gud på prøve
og krenket Israels Hellige.
42De husket ikke at han grep inn
den dagen han fridde dem fra fienden,
43da han viste sine tegn i Egypt,
sine underfulle verk på markene ved Soan.
44 # 2 Mos 7,20f; Sal 105,29 Han gjorde elvene til blod,
ingen kunne drikke av bekkene.
45 # 2 Mos 8,6; Sal 105,30 Han sendte insekter som åt dem,
og frosk som ødela.
46 # 2 Mos 10,12ff; Sal 105,34 Han lot gresshoppen gnage opp avlingen,
gresshoppesvermen fikk grøden.
47 # 2 Mos 9,23ff Han ødela vinstokkene med hagl
og morbærtrærne med frost.
48Han sendte hagl over feet
og ild over buskapen.
49 # 2 Mos 12,29; 2 Sam 24,16; 2 Kong 19,35 Han sendte mot dem sin brennende vrede,
harme, sinne og trengsel,
engler ble sendt med ulykke.
50Han banet vei for sin vrede
og sparte dem ikke for døden,
men overga deres liv til pesten.
51 # 78,51 Ham ifølge 1 Mos 10,6 stamfar til egypterne. Han slo alle førstefødte i Egypt,
førstegrøden av kraften i Hams telt.
52 # 77,21+ Så lot han sitt folk dra ut som sauer,
i ørkenen førte han dem som en flokk.
53 # 2 Mos 14,19ff Han ledet dem trygt, de fryktet ikke,
havet skylte over fienden.
54 # 2 Mos 15,13.17 Han førte dem til sitt hellige land,
til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.
55 # 44,3+ Han drev folkeslag bort for dem.
Han målte ut eiendom til dem med målesnor.
Og han lot Israels stammer flytte inn i teltene.
56Men de utfordret og trosset Gud, Den høyeste,
og holdt ikke hans bud.
57 # Hos 7,16 De trakk seg tilbake
og var troløse som sine fedre,
de sviktet, lik en bue som blir slakk.
58 # 5 Mos 32,16.21 Med sine offerhauger gjorde de ham rasende,
med avgudsbilder gjorde de ham sjalu.
59Gud hørte det og ble harm,
han vraket Israel helt og fullt.
60 # Jer 7,12 # 78,60 Sjilo by i Efraim. Telthelligdommen sto her. Jf. Jos 18,1. Han oppga sin bolig i Sjilo,
det teltet han bodde i blant mennesker.
61 # 78,61 sin makt her kanskje om paktkisten. =Guds bolig. Jf. 1 Sam 4,10ff. Han lot sin makt bli tatt til fange,
ga sin glans i fiendens hånd.
62Han overga sitt folk til sverdet,
han ble harm på sin eiendom.
63Ilden fortærte deres unge stridsmenn,
jentene fikk ingen bryllupssang.
64Prestene deres falt for sverd,
enkene fikk ikke gråte.
65Da våknet Herren lik en som har sovet,
lik en stridsmann drukken av vin.
66Han slo motstanderne tilbake
og ga dem evig skam.
67Han vraket Josefs telt,
han valgte ikke ut Efraims stamme.
68 # 1 Sam 16,1ff Men Judas stamme valgte han,
og Sion-fjellet, som han elsker.
69 # 48,3+ Han bygde sin helligdom lik den høye himmelen,
lik jorden, som han grunnla for alltid.
70 # 1 Sam 16,11ff Han valgte ut David,
fra sauekveen hentet han sin tjener.
71 # 2 Sam 7,8 Han førte ham bort fra søyene
så han skulle gjete Jakob, hans folk,
og Israel, hans eiendom.
72Han gjette dem med et helt hjerte
og ledet dem med kyndig hånd.
Markert nå:
Salmene 78: N11BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
Salmene 78
78
1En læresalme av Asaf.
Lytt, mitt folk, til min lov,
vend øret til ordene fra min munn!
2 # 49,4f; Matt 13,35 Jeg vil åpne min munn og tale i bilder,
la gåter fra gammel tid strømme fram.
3 # 44,2+ Det vi har hørt og kjenner til,
det våre fedre har fortalt oss,
4 # 22,31+ det skjuler vi ikke for deres barn.
For neste slektsledd
vil vi lovprise Herren,
hans velde og det underfulle han har gjort.
5 # 5 Mos 4,9f; 6,6f Han satte opp lovbud i Jakob,
ga en lov i Israel.
Han påla våre fedre
å gjøre den kjent for sine barn,
6så neste slektsledd,
de barn som siden ble født,
skulle lære loven å kjenne.
De skulle stå fram
og kunngjøre den for sine barn,
7så de kunne sette sin lit til Gud
og ikke glemme Guds gjerninger,
men holde hans bud.
8 # 5 Mos 9,6.13; 31,27; Sal 95,8ff De skulle ikke bli som sine fedre,
en slekt som var trassig og opprørsk,
en slekt som ikke gjorde hjertet fast
og ikke var trofast mot Gud i sin ånd.
9Efraim-folket, væpnet med buer,
snudde på stridens dag.
10De holdt ikke Guds pakt
og nektet å følge hans lov.
11De glemte hans gjerninger,
de underfulle verk han hadde vist dem.
12 # 78,12 Soan by i Nil-deltaet (Tanis). Jf. 4 Mos 13,22. Han gjorde under for deres fedre
i Egypt, på markene ved Soan.
13 # 2 Mos 14,21f Han kløvde havet og førte dem over
mens han lot vannet stå som en voll.
14 # 2 Mos 13,21f; 4 Mos 14,14; 5 Mos 1,33; Sal 105,39 Om dagen ledet han dem i en sky,
hele natten i en lysende ild.
15 # 2 Mos 17,6; 4 Mos 20,11 Han kløvde klipper i ørkenen
og lot dem drikke som fra det store dypet.
16Han lot bekker strømme fram av klippen,
lot vannet renne ned som elver.
17Men de syndet stadig mot ham,
de trosset Den høyeste i det tørre landet.
18 # 2 Mos 14,11f; 16,3 De satte Gud på prøve i sitt hjerte
da de krevde mat til seg selv.
19 # Mark 8,4 De talte mot Gud.
De sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20Vel slo han på klippen så vannet rant
og bekkene flommet fram.
Men kan han også skaffe brød
eller sørge for kjøtt til sitt folk?»
21 # 4 Mos 11,10 Da Herren hørte det, ble han harm.
En ild brøt ut mot Jakob,
vrede reiste seg mot Israel
22fordi de ikke stolte på Gud
og satte sin lit til hans frelse.
23Han befalte skyene i det høye
og åpnet himmelens dører,
24 # 2 Mos 16,4ff; Joh 6,31 han lot manna regne over dem til føde,
han ga dem korn fra himmelen.
25Englebrød fikk menneskene spise.
Gud sendte mat, og de ble mette.
26 # 4 Mos 11,31ff Han lot østavinden fare ut fra himmelen,
førte sønnavinden fram ved sin makt.
27Han lot kjøtt regne ned over dem som støv,
fugler så mange som havets sand.
28Midt i leiren lot han dem falle,
rundt omkring teltene.
29De spiste seg mer enn mette,
han ga dem alt de hadde lyst på.
30Men før de hadde snudd seg bort fra det,
mens de fortsatt hadde mat i munnen,
31da reiste Guds vrede seg mot dem.
De kraftigste blant dem drepte han,
Israels unge menn tvang han i kne.
32 # 4 Mos 14,1ff; Sal 106,24 Likevel fortsatte de å synde
og stolte ikke på hans underfulle verk.
33Så lot han deres dager ende i et pust,
deres leveår i redsel.
34Når han drepte, søkte de ham,
de vendte om og lette etter Gud.
35 # 18,3+ De husket at Gud er deres klippe,
at Gud, Den høyeste, er deres forløser.
36 # Jes 29,13; Jer 12,2 Likevel bedro de ham med munnen,
de løy for ham med tungen.
37Hjertet holdt ikke fast ved ham,
de var ikke tro mot hans pakt.
38 # 2 Mos 34,5ff Men han var barmhjertig,
han tilga synden og ødela dem ikke.
Gang på gang holdt han vreden tilbake
og slapp ikke all sin harme løs.
39 # 103,14ff Han husket at de var av kjøtt og blod,
vind som farer av sted og ikke vender tilbake.
40Hvor ofte trosset de ham ikke i ørkenen!
I ødemarken gjorde de ham sorg.
41Stadig satte de Gud på prøve
og krenket Israels Hellige.
42De husket ikke at han grep inn
den dagen han fridde dem fra fienden,
43da han viste sine tegn i Egypt,
sine underfulle verk på markene ved Soan.
44 # 2 Mos 7,20f; Sal 105,29 Han gjorde elvene til blod,
ingen kunne drikke av bekkene.
45 # 2 Mos 8,6; Sal 105,30 Han sendte insekter som åt dem,
og frosk som ødela.
46 # 2 Mos 10,12ff; Sal 105,34 Han lot gresshoppen gnage opp avlingen,
gresshoppesvermen fikk grøden.
47 # 2 Mos 9,23ff Han ødela vinstokkene med hagl
og morbærtrærne med frost.
48Han sendte hagl over feet
og ild over buskapen.
49 # 2 Mos 12,29; 2 Sam 24,16; 2 Kong 19,35 Han sendte mot dem sin brennende vrede,
harme, sinne og trengsel,
engler ble sendt med ulykke.
50Han banet vei for sin vrede
og sparte dem ikke for døden,
men overga deres liv til pesten.
51 # 78,51 Ham ifølge 1 Mos 10,6 stamfar til egypterne. Han slo alle førstefødte i Egypt,
førstegrøden av kraften i Hams telt.
52 # 77,21+ Så lot han sitt folk dra ut som sauer,
i ørkenen førte han dem som en flokk.
53 # 2 Mos 14,19ff Han ledet dem trygt, de fryktet ikke,
havet skylte over fienden.
54 # 2 Mos 15,13.17 Han førte dem til sitt hellige land,
til fjellet hans høyre hånd hadde vunnet.
55 # 44,3+ Han drev folkeslag bort for dem.
Han målte ut eiendom til dem med målesnor.
Og han lot Israels stammer flytte inn i teltene.
56Men de utfordret og trosset Gud, Den høyeste,
og holdt ikke hans bud.
57 # Hos 7,16 De trakk seg tilbake
og var troløse som sine fedre,
de sviktet, lik en bue som blir slakk.
58 # 5 Mos 32,16.21 Med sine offerhauger gjorde de ham rasende,
med avgudsbilder gjorde de ham sjalu.
59Gud hørte det og ble harm,
han vraket Israel helt og fullt.
60 # Jer 7,12 # 78,60 Sjilo by i Efraim. Telthelligdommen sto her. Jf. Jos 18,1. Han oppga sin bolig i Sjilo,
det teltet han bodde i blant mennesker.
61 # 78,61 sin makt her kanskje om paktkisten. =Guds bolig. Jf. 1 Sam 4,10ff. Han lot sin makt bli tatt til fange,
ga sin glans i fiendens hånd.
62Han overga sitt folk til sverdet,
han ble harm på sin eiendom.
63Ilden fortærte deres unge stridsmenn,
jentene fikk ingen bryllupssang.
64Prestene deres falt for sverd,
enkene fikk ikke gråte.
65Da våknet Herren lik en som har sovet,
lik en stridsmann drukken av vin.
66Han slo motstanderne tilbake
og ga dem evig skam.
67Han vraket Josefs telt,
han valgte ikke ut Efraims stamme.
68 # 1 Sam 16,1ff Men Judas stamme valgte han,
og Sion-fjellet, som han elsker.
69 # 48,3+ Han bygde sin helligdom lik den høye himmelen,
lik jorden, som han grunnla for alltid.
70 # 1 Sam 16,11ff Han valgte ut David,
fra sauekveen hentet han sin tjener.
71 # 2 Sam 7,8 Han førte ham bort fra søyene
så han skulle gjete Jakob, hans folk,
og Israel, hans eiendom.
72Han gjette dem med et helt hjerte
og ledet dem med kyndig hånd.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 2011 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 2011 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).