1. Samuelsbok 20
20
David og Jonatan stadfester sin vennskapspakt
1David flyktet fra Nevajot ved Rama. Han kom til Jonatan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva ondt og galt har jeg gjort mot din far, siden han vil ta livet av meg?» 2Jonatan svarte: «Langt ifra! Du skal ikke miste livet! Min far gjør jo aldri noe, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle han så skjule dette for meg? Slik er det ikke.» 3Men David svarte med en ed: «Din far vet godt at du har fått godvilje for meg. Derfor tenker han: Dette må ikke Jonatan få vite; det ville gjøre ham vondt. Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.» 4Da sa Jonatan til David: «Alt det du ønsker, vil jeg gjøre for deg.» 5David svarte: «I morgen er det nymånedagen. Da skulle jeg sitte til bords med kongen. Men gir du meg lov til å fare, går jeg og gjemmer meg ute på marken til tredje kvelden. #4 Mos 28,11 6Skulle så din far savne meg, må du si: David bad meg om lov til å dra hjem til Betlehem som snarest, for der holder hele ætten sin årlige offerfest. 7Sier han da: Det er bra, så kan din tjener være trygg. Men blir han sint, kan du være viss på at han er bestemt på å gjøre meg noe vondt. 8Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt meg tre inn i vennskapspakt med deg i Herrens navn. Men har jeg gjort meg skyldig i noen synd, så drep meg! Hvorfor skulle du vel føre meg til din far?» 9Jonatan svarte: «Det skal aldri hende deg! Skjønner jeg at min far har besluttet å gjøre deg noe vondt, skal jeg nok si deg det.» 10Da spurte David: «Men hvem skal varsle meg dersom din far gir et avvisende svar?» 11Jonatan sa: «Kom, la oss gå ut på marken!» Så gikk de to ut på marken.
12Der sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: I morgen eller i overmorgen på denne tid skal jeg få greie på hva min far har i sinne. Enten det da ser bra ut for deg eller ikke, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det. 13Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis min far finner for godt å føre ulykke over deg, og jeg ikke varsler deg og hjelper deg til å komme unna, så du kan dra din vei i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far. #Rut 1,17 14Så lenge jeg lever, må du vise godhet mot meg slik som Herren gjør. Og når jeg dør, 15ta da aldri din godhet fra min ætt! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden, 16måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men bestå sammen med Davids ætt! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!» 17Så sverget Jonatan enda en gang sin ed for David, fordi han holdt av ham; han hadde David inderlig kjær.#18,3
18Siden sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymånedagen, og du vil bli savnet når din plass er tom. 19Men i overmorgen blir du savnet enda mer. Da skal du gå til det sted hvor du gjemte deg den dagen ugjerningen skulle ha vært utført, og sette deg ved siden av steinrøysen der. 20Så skal jeg skyte tre piler bort imot den, som om jeg skjøt til måls, 21og sende gutten min av sted for å finne pilene. Dersom jeg sier til gutten: Pilene ligger på denne siden av deg, hent dem! så kan du komme fram. Du kan være trygg; så sant Herren lever, det er ingen fare. 22Men sier jeg til gutten: Pilene ligger bortenfor deg, så dra din vei! For da vil Herren at du skal dra bort. 23Når det gjelder det løftet vi har gitt hverandre, jeg og du, så vil Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg.» 24Så gjemte David seg ute på marken.
Saul blir harm på Jonatan
Nymånedagen kom, og kongen satte seg til bords for å spise. 25Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul; men Davids plass stod tom. 26Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har vel hendt ham noe, så han ikke er ren; han har ikke fått renset seg ennå.» 27Men da Davids plass stod tom også neste dag, dagen etter nymåne, sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet verken i går eller i dag?» 28Jonatan svarte: «David bad meg om lov til å dra til Betlehem. 29Kjære, la meg få dra, sa han, for ætten vår holder offerfest der i byen, og min bror har bedt meg komme. Har du godvilje for meg, så la meg få dra hjem og hilse på mine frender! – Derfor er han ikke kommet til kongens bord.» 30Da ble Saul rasende på Jonatan og sa til ham: «Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mor som fødte deg. 31Så lenge Isai-sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for han skal dø!» 32«Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?» 33Men Saul løftet spydet og ville støte det gjennom ham. Da skjønte Jonatan at faren ville drepe David. #18,11 34Han reiste seg fra bordet i brennende harme og smakte ikke mat den andre nymånedagen. Han hadde vondt av David, fordi faren hadde hånet ham.
David tar avskjed med Jonatan
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til den tid han hadde avtalt med David, og han hadde en smågutt med seg. 36Han sa til gutten: «Spring og finn pilene som jeg skyter!» Mens gutten sprang, skjøt han pilen forbi ham. 37Og da gutten kom til det stedet hvor den lå, den pilen Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter ham: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?» 38Og så ropte han: «Skynd deg, vær snar, og bli ikke stående der!» Gutten tok opp pilen og kom til husbonden sin. 39Han skjønte ingen ting. Det var bare Jonatan og David som visste hva dette betydde.
40Jonatan gav våpnene sine til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå inn til byen med dette!» 41Da gutten var gått, kom David fram fra gjemmestedet bak steinrøysen. Han kastet seg til jorden; tre ganger bøyde han seg. Så kysset de hverandre og gråt begge to. 42Og Jonatan sa til David: «Gå bort i fred! Når det gjelder det vi to har sverget hverandre i Herrens navn, skal Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt.» 43Så brøt David opp og gikk sin vei, og Jonatan gikk tilbake til byen.
Markert nå:
1. Samuelsbok 20: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
1. Samuelsbok 20
20
David og Jonatan stadfester sin vennskapspakt
1David flyktet fra Nevajot ved Rama. Han kom til Jonatan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva ondt og galt har jeg gjort mot din far, siden han vil ta livet av meg?» 2Jonatan svarte: «Langt ifra! Du skal ikke miste livet! Min far gjør jo aldri noe, verken stort eller smått, uten at han lar meg få vite det. Hvorfor skulle han så skjule dette for meg? Slik er det ikke.» 3Men David svarte med en ed: «Din far vet godt at du har fått godvilje for meg. Derfor tenker han: Dette må ikke Jonatan få vite; det ville gjøre ham vondt. Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.» 4Da sa Jonatan til David: «Alt det du ønsker, vil jeg gjøre for deg.» 5David svarte: «I morgen er det nymånedagen. Da skulle jeg sitte til bords med kongen. Men gir du meg lov til å fare, går jeg og gjemmer meg ute på marken til tredje kvelden. #4 Mos 28,11 6Skulle så din far savne meg, må du si: David bad meg om lov til å dra hjem til Betlehem som snarest, for der holder hele ætten sin årlige offerfest. 7Sier han da: Det er bra, så kan din tjener være trygg. Men blir han sint, kan du være viss på at han er bestemt på å gjøre meg noe vondt. 8Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt meg tre inn i vennskapspakt med deg i Herrens navn. Men har jeg gjort meg skyldig i noen synd, så drep meg! Hvorfor skulle du vel føre meg til din far?» 9Jonatan svarte: «Det skal aldri hende deg! Skjønner jeg at min far har besluttet å gjøre deg noe vondt, skal jeg nok si deg det.» 10Da spurte David: «Men hvem skal varsle meg dersom din far gir et avvisende svar?» 11Jonatan sa: «Kom, la oss gå ut på marken!» Så gikk de to ut på marken.
12Der sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: I morgen eller i overmorgen på denne tid skal jeg få greie på hva min far har i sinne. Enten det da ser bra ut for deg eller ikke, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det. 13Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis min far finner for godt å føre ulykke over deg, og jeg ikke varsler deg og hjelper deg til å komme unna, så du kan dra din vei i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far. #Rut 1,17 14Så lenge jeg lever, må du vise godhet mot meg slik som Herren gjør. Og når jeg dør, 15ta da aldri din godhet fra min ætt! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden, 16måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men bestå sammen med Davids ætt! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!» 17Så sverget Jonatan enda en gang sin ed for David, fordi han holdt av ham; han hadde David inderlig kjær.#18,3
18Siden sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymånedagen, og du vil bli savnet når din plass er tom. 19Men i overmorgen blir du savnet enda mer. Da skal du gå til det sted hvor du gjemte deg den dagen ugjerningen skulle ha vært utført, og sette deg ved siden av steinrøysen der. 20Så skal jeg skyte tre piler bort imot den, som om jeg skjøt til måls, 21og sende gutten min av sted for å finne pilene. Dersom jeg sier til gutten: Pilene ligger på denne siden av deg, hent dem! så kan du komme fram. Du kan være trygg; så sant Herren lever, det er ingen fare. 22Men sier jeg til gutten: Pilene ligger bortenfor deg, så dra din vei! For da vil Herren at du skal dra bort. 23Når det gjelder det løftet vi har gitt hverandre, jeg og du, så vil Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg.» 24Så gjemte David seg ute på marken.
Saul blir harm på Jonatan
Nymånedagen kom, og kongen satte seg til bords for å spise. 25Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul; men Davids plass stod tom. 26Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har vel hendt ham noe, så han ikke er ren; han har ikke fått renset seg ennå.» 27Men da Davids plass stod tom også neste dag, dagen etter nymåne, sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet verken i går eller i dag?» 28Jonatan svarte: «David bad meg om lov til å dra til Betlehem. 29Kjære, la meg få dra, sa han, for ætten vår holder offerfest der i byen, og min bror har bedt meg komme. Har du godvilje for meg, så la meg få dra hjem og hilse på mine frender! – Derfor er han ikke kommet til kongens bord.» 30Da ble Saul rasende på Jonatan og sa til ham: «Du sønn av en dårlig og gjenstridig kvinne! Var det ikke det jeg visste at du har utvalgt deg denne Isai-sønnen til skam for deg selv og til skam for din mor som fødte deg. 31Så lenge Isai-sønnen lever på jorden, står verken du eller ditt kongedømme trygt. Send bud og hent ham hit til meg, for han skal dø!» 32«Hvorfor skal han dø?» spurte Jonatan. «Hva galt har han gjort?» 33Men Saul løftet spydet og ville støte det gjennom ham. Da skjønte Jonatan at faren ville drepe David. #18,11 34Han reiste seg fra bordet i brennende harme og smakte ikke mat den andre nymånedagen. Han hadde vondt av David, fordi faren hadde hånet ham.
David tar avskjed med Jonatan
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til den tid han hadde avtalt med David, og han hadde en smågutt med seg. 36Han sa til gutten: «Spring og finn pilene som jeg skyter!» Mens gutten sprang, skjøt han pilen forbi ham. 37Og da gutten kom til det stedet hvor den lå, den pilen Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter ham: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?» 38Og så ropte han: «Skynd deg, vær snar, og bli ikke stående der!» Gutten tok opp pilen og kom til husbonden sin. 39Han skjønte ingen ting. Det var bare Jonatan og David som visste hva dette betydde.
40Jonatan gav våpnene sine til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå inn til byen med dette!» 41Da gutten var gått, kom David fram fra gjemmestedet bak steinrøysen. Han kastet seg til jorden; tre ganger bøyde han seg. Så kysset de hverandre og gråt begge to. 42Og Jonatan sa til David: «Gå bort i fred! Når det gjelder det vi to har sverget hverandre i Herrens navn, skal Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt.» 43Så brøt David opp og gikk sin vei, og Jonatan gikk tilbake til byen.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).