2. Krønikebok 18
18
Akab og profeten Mika, sønn av Jimla
1Enda Josjafat hadde vunnet så stor rikdom og ære, lot han sin sønn gifte seg med datter til Akab. #1 Kong 22,1–4 2Noen år etter drog han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet småfe og storfe i mengde for ham og de menn han hadde med seg, og egget ham til å dra i hærferd mot Ramot i Gilead. #18,2 Ramot i Gilead [1 Kong 22,3.] 3«Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» sa Israels-kongen Akab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk; vi følger deg i krigen.»#2 Kong 3,7
4Men etterpå sa Josjafat til Israels konge: «Søk først råd hos Herren!» #1 Kong 22,5–12; 2 Kong 3,11 5Så kalte kongen profetene sammen, i alt fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hånd.» 6Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av Herrens profeter her som vi også kunne spørre?» 7Israels-kongen svarte: «Det fins enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, fordi han aldri spår noe godt for meg, men alltid vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke tale slik!» 8Da ropte Israels-kongen på en av hoffmennene og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla!»
9Kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt i kongelig skrud på hver sin trone, på en treskevoll ved byporten i Samaria, og alle profetene stod foran dem og sa fram spådommene sine. 10Da laget Sidkia, sønn av Kena’ana, seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du får gjort ende på dem.» 11Alle de andre profetene spådde likedan og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, så skal du ha lykken med deg. Herren vil gi byen i kongens hånd.»
12Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: «De andre profetene spår alle som en at det skal gå kongen vel. La nå dine ord være som deres, spå godt, du også!» #1 Kong 22,13–28 13Men Mika svarte: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier til meg, det må jeg tale.» 14Da han kom fram, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra bare opp, så skal dere ha lykken med dere! De skal overgis til dere.» 15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge på at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
16Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!» #4 Mos 27,17; Matt 9,36 17Da sa Israels-kongen til Josjafat: «Var det ikke det jeg fortalte deg, at han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt?»
18Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod omkring ham, noen på høyre og noen på venstre side. 19Da spurte Herren: «Hvem vil dåre Akab, Israels konge, så han gjør en hærferd til Ramot i Gilead og faller der?» En svarte så og en annen så. 20Da gikk ånden fram, stilte seg for Herrens åsyn og sa: «Jeg skal dåre ham.» «Hvordan?» spurte Herren. 21Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Ja, du kan få dåre ham, og det skal også lykkes for deg. Dra av sted og gjør det!» 22Så har da Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Men han har varslet ulykke for deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og gav Mika et slag på kinnet og sa: «Hvordan er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale til deg?» #Joh 18,22; Apg 23,2 24Mika svarte: «Det skal du få se den dagen du flykter fra rom til rom for å finne et skjulested.» 25Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham bort til byhøvdingen Amon og kongesønnen Joasj 26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og la ham leve på vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen.» #16,10 27Mika sa: «Kommer du virkelig uskadd hjem igjen, så har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han la til: «Hør dette, alle folkeslag!»
Akab faller
28Så drog kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, opp mot Ramot i Gilead. #1 Kong 22,29–40 29Israels-kongen sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg før jeg går i striden. Men du kan ha på deg dine vanlige klær.» Så tok Israels-kongen på seg andre klær og gikk i striden. 30Nå hadde arameerkongen sagt fra til høvdingene for sine stridsvogner: «Dere skal ikke angripe noen, enten de er små eller store, ingen uten Israels konge.» 31Da høvdingene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» Så vendte de seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josjafat i et høyt rop, og Herren hjalp ham. Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham. 32Straks vognhøvdingene så at det ikke var Israels-kongen, vendte de seg fra ham.
33Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels-kongen mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til vognstyreren sin: «Snu og kjør meg ut av slaget! Jeg er såret.» #35,23 34Striden ble stadig hardere utover dagen. Israels konge holdt seg oppreist i vognen, så han kunne følge kampen mot arameerne til kvelden kom. Men ved solnedgang døde han.
Markert nå:
2. Krønikebok 18: N78BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).
2. Krønikebok 18
18
Akab og profeten Mika, sønn av Jimla
1Enda Josjafat hadde vunnet så stor rikdom og ære, lot han sin sønn gifte seg med datter til Akab. #1 Kong 22,1–4 2Noen år etter drog han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet småfe og storfe i mengde for ham og de menn han hadde med seg, og egget ham til å dra i hærferd mot Ramot i Gilead. #18,2 Ramot i Gilead [1 Kong 22,3.] 3«Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» sa Israels-kongen Akab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk; vi følger deg i krigen.»#2 Kong 3,7
4Men etterpå sa Josjafat til Israels konge: «Søk først råd hos Herren!» #1 Kong 22,5–12; 2 Kong 3,11 5Så kalte kongen profetene sammen, i alt fire hundre mann, og spurte dem: «Skal jeg dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hånd.» 6Men Josjafat sa: «Er det ingen annen av Herrens profeter her som vi også kunne spørre?» 7Israels-kongen svarte: «Det fins enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, fordi han aldri spår noe godt for meg, men alltid vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke tale slik!» 8Da ropte Israels-kongen på en av hoffmennene og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla!»
9Kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, satt i kongelig skrud på hver sin trone, på en treskevoll ved byporten i Samaria, og alle profetene stod foran dem og sa fram spådommene sine. 10Da laget Sidkia, sønn av Kena’ana, seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du får gjort ende på dem.» 11Alle de andre profetene spådde likedan og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, så skal du ha lykken med deg. Herren vil gi byen i kongens hånd.»
12Sendebudet som var gått for å hente Mika, sa til ham: «De andre profetene spår alle som en at det skal gå kongen vel. La nå dine ord være som deres, spå godt, du også!» #1 Kong 22,13–28 13Men Mika svarte: «Så sant Herren lever: Det min Gud sier til meg, det må jeg tale.» 14Da han kom fram, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i hærferd mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra bare opp, så skal dere ha lykken med dere! De skal overgis til dere.» 15Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge på at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
16Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!» #4 Mos 27,17; Matt 9,36 17Da sa Israels-kongen til Josjafat: «Var det ikke det jeg fortalte deg, at han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt?»
18Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær stod omkring ham, noen på høyre og noen på venstre side. 19Da spurte Herren: «Hvem vil dåre Akab, Israels konge, så han gjør en hærferd til Ramot i Gilead og faller der?» En svarte så og en annen så. 20Da gikk ånden fram, stilte seg for Herrens åsyn og sa: «Jeg skal dåre ham.» «Hvordan?» spurte Herren. 21Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Ja, du kan få dåre ham, og det skal også lykkes for deg. Dra av sted og gjør det!» 22Så har da Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Men han har varslet ulykke for deg.
23Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, bort og gav Mika et slag på kinnet og sa: «Hvordan er Herrens Ånd gått over fra meg for å tale til deg?» #Joh 18,22; Apg 23,2 24Mika svarte: «Det skal du få se den dagen du flykter fra rom til rom for å finne et skjulested.» 25Da sa Israels konge: «Ta Mika og før ham bort til byhøvdingen Amon og kongesønnen Joasj 26og si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og la ham leve på vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen.» #16,10 27Mika sa: «Kommer du virkelig uskadd hjem igjen, så har ikke Herren talt gjennom meg.» Og han la til: «Hør dette, alle folkeslag!»
Akab faller
28Så drog kongen i Israel og Josjafat, kongen i Juda, opp mot Ramot i Gilead. #1 Kong 22,29–40 29Israels-kongen sa til Josjafat: «Jeg vil forkle meg før jeg går i striden. Men du kan ha på deg dine vanlige klær.» Så tok Israels-kongen på seg andre klær og gikk i striden. 30Nå hadde arameerkongen sagt fra til høvdingene for sine stridsvogner: «Dere skal ikke angripe noen, enten de er små eller store, ingen uten Israels konge.» 31Da høvdingene for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: «Det er Israels konge!» Så vendte de seg dit for å kjempe mot ham. Da satte Josjafat i et høyt rop, og Herren hjalp ham. Gud fikk dem til å vende seg bort fra ham. 32Straks vognhøvdingene så at det ikke var Israels-kongen, vendte de seg fra ham.
33Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels-kongen mellom brynjeskjørtet og brynjen. Da sa kongen til vognstyreren sin: «Snu og kjør meg ut av slaget! Jeg er såret.» #35,23 34Striden ble stadig hardere utover dagen. Israels konge holdt seg oppreist i vognen, så han kunne følge kampen mot arameerne til kvelden kom. Men ved solnedgang døde han.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© 1978, 1985 by The Norwegian Bible Society (Det Norske Bibelselskap). All rights reserved worldwide. Used by permission through agreement with UBS (United Bible Societies).
© 1978, 1985 Det Norske Bibelselskap. Alle rettigheter globalt. Brukt med tillatelse gjennom avtale med UBS (United Bible Societies).