Apostlenes gjerninger 28
28
På Malta
1Da vi var reddet, fikk vi greie på at øya hette Malta. #27,26 2Innbyggerne der var svært hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det regnet, og det var kaldt. 3Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en orm ut på grunn av heten, og den bet seg fast i hånden hans. 4Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.» 5Men Paulus ristet ormen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det. #Mark 16,18; Luk 10,19 6De ventet bare at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.#14,11
7I nærheten av dette stedet lå det et gods som den fremste mannen på øya eide, han hette Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager. 8Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, bad og la sine hender på ham og helbredet ham. #Mark 5,23+; Luk 10,9 9Etter dette kom også de andre på øya som var syke, og de ble helbredet. 10De gjorde stor ære på oss, og da vi reiste, forsynte de oss med det vi trengte.
11Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. #28,11 tvillingene gudene Castor og Pollux, sjømennenes skytsguder. 12Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, 13og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind og nådde Puteoli på to dager. 14Her støtte vi på brødre, som bad oss bli hos dem en uke. Og så kom vi til Roma. 15Brødrene der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot.
Paulus i Roma
16Da vi var kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo privat sammen med den soldaten som skulle overvåke ham. 17Tre dager senere kalte han sammen de ledende menn blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot vårt folk eller mot fedrenes skikker, og likevel kommer jeg som en fange fra Jerusalem, hvor jeg ble utlevert til romerne. #24,12f; 25,8; Rom 9,1ff 18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff. 19Men jødene satte seg imot det, og da ble jeg tvunget til å innanke min sak for keiseren, uten at det betyr at jeg anklager mitt folk. #25,11 20Av denne grunn har jeg bedt dere komme hit, for at jeg kan treffe dere og snakke med dere. For jeg bærer disse lenker på grunn av Israels håp.» #26,6f+ 21De svarte: «Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er noen av brødrene kommet hit for å melde fra eller gi beskjed om at det er noe galt med deg. 22Men vi vil gjerne høre av deg hva for meninger du har. For vi vet i alle fall så meget om denne sekten at den overalt støter på motstand.»#24,5.14
23De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Han forklarte alt for dem og vitnet om Guds rike. Ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus, fra tidlig morgen til sent på kveld. #13,15ff; 26,22f 24Noen av dem lot seg overbevise av hans ord, mens andre var vantro. 25De kunne ikke bli enige og gikk fra hverandre, mens Paulus sa dette ene ord: «Det var rett, det som Den Hellige Ånd talte gjennom profeten Jesaja til deres fedre:
26Gå og si til dette folket:#Jes 6,9f; Matt 13,14f+
Dere skal høre og høre og ikke forstå,
se og se og ikke skjelne.
27For dette folks hjerte er blitt sløvt.
Ørene deres er blitt tunghørte,
og øynene har de lukket til,
så de ikke ser med øynene,
ikke hører med ørene,
ikke forstår med hjertet,
og ikke vender om,
så jeg får lege dem.
28Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til folkeslagene, og de skal høre.» #Luk 2,30f; 3,6; Apg 13,46+ 29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de diskuterte heftig med hverandre.#28,29 Verset mangler i de eldste håndskrifter.
30To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. #28,16 31Han forkynte Guds rike og lærte frimodig om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 28: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
Apostlenes gjerninger 28
28
På Malta
1Da vi var reddet, fikk vi greie på at øya hette Malta. #27,26 2Innbyggerne der var svært hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det regnet, og det var kaldt. 3Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en orm ut på grunn av heten, og den bet seg fast i hånden hans. 4Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.» 5Men Paulus ristet ormen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det. #Mark 16,18; Luk 10,19 6De ventet bare at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.#14,11
7I nærheten av dette stedet lå det et gods som den fremste mannen på øya eide, han hette Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager. 8Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, bad og la sine hender på ham og helbredet ham. #Mark 5,23+; Luk 10,9 9Etter dette kom også de andre på øya som var syke, og de ble helbredet. 10De gjorde stor ære på oss, og da vi reiste, forsynte de oss med det vi trengte.
11Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. #28,11 tvillingene gudene Castor og Pollux, sjømennenes skytsguder. 12Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, 13og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind og nådde Puteoli på to dager. 14Her støtte vi på brødre, som bad oss bli hos dem en uke. Og så kom vi til Roma. 15Brødrene der hadde fått høre om oss og møtte oss helt ute ved Forum Appii og Tres Tabernæ. Paulus takket Gud da han så dem, og fikk nytt mot.
Paulus i Roma
16Da vi var kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo privat sammen med den soldaten som skulle overvåke ham. 17Tre dager senere kalte han sammen de ledende menn blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot vårt folk eller mot fedrenes skikker, og likevel kommer jeg som en fange fra Jerusalem, hvor jeg ble utlevert til romerne. #24,12f; 25,8; Rom 9,1ff 18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff. 19Men jødene satte seg imot det, og da ble jeg tvunget til å innanke min sak for keiseren, uten at det betyr at jeg anklager mitt folk. #25,11 20Av denne grunn har jeg bedt dere komme hit, for at jeg kan treffe dere og snakke med dere. For jeg bærer disse lenker på grunn av Israels håp.» #26,6f+ 21De svarte: «Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er noen av brødrene kommet hit for å melde fra eller gi beskjed om at det er noe galt med deg. 22Men vi vil gjerne høre av deg hva for meninger du har. For vi vet i alle fall så meget om denne sekten at den overalt støter på motstand.»#24,5.14
23De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Han forklarte alt for dem og vitnet om Guds rike. Ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus, fra tidlig morgen til sent på kveld. #13,15ff; 26,22f 24Noen av dem lot seg overbevise av hans ord, mens andre var vantro. 25De kunne ikke bli enige og gikk fra hverandre, mens Paulus sa dette ene ord: «Det var rett, det som Den Hellige Ånd talte gjennom profeten Jesaja til deres fedre:
26Gå og si til dette folket:#Jes 6,9f; Matt 13,14f+
Dere skal høre og høre og ikke forstå,
se og se og ikke skjelne.
27For dette folks hjerte er blitt sløvt.
Ørene deres er blitt tunghørte,
og øynene har de lukket til,
så de ikke ser med øynene,
ikke hører med ørene,
ikke forstår med hjertet,
og ikke vender om,
så jeg får lege dem.
28Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til folkeslagene, og de skal høre.» #Luk 2,30f; 3,6; Apg 13,46+ 29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de diskuterte heftig med hverandre.#28,29 Verset mangler i de eldste håndskrifter.
30To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham. #28,16 31Han forkynte Guds rike og lærte frimodig om Herren Jesus Kristus uten at noen hindret ham.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2