Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og bad om brev til synagogene i Damaskus med fullmakt til å føre alle han fant som hørte til «veien», i lenker til Jerusalem, både menn og kvinner. Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, stod der målløse; de hørte røsten, men så ingen. Saulus reiste seg opp, men da han åpnet øynene, kunne han ikke se. De måtte ta ham i hånden og leie ham inn til Damaskus. I tre dager satt han der blind, og han verken spiste eller drakk.
I Damaskus bodde en disippel som hette Ananias. Herren kalte på ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.» Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset hvor Judas bor, skal du spørre etter Saulus fra Tarsus. For han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han kan få synet igjen.» Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og han er kommet hit med fullmakt fra overprestene for å fengsle alle som påkaller ditt navn.» Men Herren sa til ham: «Du skal gå. For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la sine hender på ham og sa: «Saul, min bror! Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien hit; han vil at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.» Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han gjorde seg klar og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter.
Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus, hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.» Alle som hørte på, ble meget forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navn? Kom han ikke hit for å arrestere dem og føre dem til overprestene?» Men Saulus fikk stadig større kraft, og han brakte jødene i Damaskus ut av fatning ved å vise klart at Jesus er Messias.
Etter en tid la jødene planer om å drepe ham. Men Saulus fikk høre om dette. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få slått ham i hjel. Men en natt fikk hans disipler ham ut ved å fire ham ned langs muren i en kurv.
Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Og han fortalte dem hvorledes Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus fritt og åpent hadde forkynt i Jesu navn. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte frimodig i Herrens navn. Han talte og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept. Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige Ånd.
Bibelappen
Bibelappen for barn
