Daniel 3:8-30

Straks etter kom noen kaldeere og klaget på judeerne. De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig! Konge, du har gitt påbud om at enhver som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullbildet, og at den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i ovnen med flammende ild. Det er noen judeere her som du har satt til å styre provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om ditt påbud, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke gullbildet som du har reist.» Da ble Nebukadnesar rasende. Han bød at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes, og mennene ble ført fram for kongen. Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbildet jeg har reist? Nåvel, dersom dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, er villige til å falle ned og tilbe bildet jeg har laget, så er alt godt og vel. Men vil dere ikke tilbe det, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan frelse dere fra min hånd?» Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Vi trenger ikke å svare deg et ord på dette. Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» Da ble Nebukadnesar så harm på Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at hans ansikt ble helt fordreiet. Han gav befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig. Og han bød noen sterke menn i hæren å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild. Så ble mennene bundet og kastet i den glødende ovnen, med kappene, buksene, luene og de andre klærne på seg. Fordi ovnen etter kongens strenge befaling var så sterkt opphetet, ble de som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammene. De andre tre, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundne ned i den glødende ovnen. Da ble kong Nebukadnesar forferdet. Han reiste seg brått og sa til sine rådsherrer: «Var det ikke tre menn vi kastet bundne ned i ilden?» «Jo visst, konge,» svarte de. Så sa han: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade. Den fjerde ser ut som en gudesønn.» Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i den glødende ovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere som er tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut!» Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut av ilden. Satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer stimlet sammen. De så at ilden ikke hadde hatt makt over disse menns legemer. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem. Da tok Nebukadnesar til orde og sa: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere. De satte sin lit til ham og gjorde ikke som kongen bød. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Nå gir jeg dette påbud: Om det i alle folk og stammer med ulike språk er noen som taler foraktelig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal han hogges i stykker, og hans hus skal bli til en grushaug. For det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.» Og kongen gav Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stor makt i provinsen Babylon.