5. Mosebok 32
32
1Lytt du himmel, jeg vil tale,
hør ordene fra min munn du jord! #31,28; Jes 1,2
2La min lære risle som regn,
min tale dryppe som dugg,
som regnskurer på det grønne gress,
som regndråper over det som gror.
3Herrens navn vil jeg forkynne,
og dere skal gi vår Gud ære. #Sal 34,4; Åp 14,7
4Han er Klippen,
fullkomment er hans verk,
rettferdige er alle hans veier.
En trofast Gud, uten svik,
rettferdig og rettvis er han. #32,4 Klippen Gud. Sml. v. 18 og 30. #7,9; Sal 25,8; 92,16
5De som ikke er hans barn,
bedrog ham med sin onde ferd,
en falsk og vrangvillig slekt. #Jes 1,3ff
6Er det slik dere lønner Herren,
du dumme, uforstandige folk?
Er han ikke din far og skaper,
han som skapte og utrustet deg? #Mal 1,6
7Kom svunne dager i hu,
gi akt på årene fra slekt til slekt!
Spør din far, så forteller han deg,
de gamle kan gi deg svar.
8Da Den Høyeste gav folkeslagene land
og skilte menneskene fra hverandre,
satte han grenser mellom folkene
etter tallet på Israels sønner.
9Herrens del ble hans eget folk,
Jakob ble hans arvelodd.
10Herren fant ham i ødemarken,
i den tomme ørken med ulende lyder.
Han vernet ham og sørget for ham
og voktet ham som sin øyesten. #Sak 2,12
11Som en ørn får ungene til å fly
fra redet og svever over dem,
slik bredte han ut sine vingefjær,
tok og bar ham på sine vinger. #2 Mos 19,4; Jes 63,9
12Herren alene førte ham,
ingen fremmed gud var med ham.
13Han lot ham fare over landets høyder
og spise av markens grøde.
Han lot ham suge honning av klippen
og olje av harde fjellet.
14Han gav ham rømme fra buskapen,
melk av småfe og fett av lam,
av Basan-værer og bukker,
og den feteste marg av hveten.
Drueblod drakk du, skummende vin.
15Jesjurun ble fet og spente bakut;
du ble fet og tykk og stinn.
Han forkastet Gud som hadde skapt ham,
og viste forakt for sin frelsende klippe. #32,15 Jesjurun poetisk æresnavn på Israel, 33,5.26. Navnet kommer kanskje av et ord som betyr rett eller oppriktig. #31,20; Neh 9,25.26
16De egget ham med fremmede guder
og vakte hans harme med styggedom.
17De ofret til ånder som ikke er guder,
til guddommer som de ikke kjente,
nye og nylig oppkommet,
guder som fedrene ikke visste om. #Sal 106,37
18Klippen, ditt opphav, brydde du deg ikke om,
du glemte Gud som fødte deg.
19Da Herren så det, støtte han dem bort,
for hans sønner og døtre hadde krenket ham.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem
og se hvordan det går dem til slutt;
for de er en vrangsnudd slekt,
barn som det ikke fins troskap i. #31,17ff
21De egget meg med sine avguder,
med gagnløse guder vakte de min harme.
Så vil jeg egge dem med et ufolk,
krenke dem med et uforstandig folk. #32,21 ufolk folk som ikke lever etter Guds lov og derfor regnes som «barbarer». #Rom 10,19
22For i min vrede har jeg tent en ild,
den brenner helt til dødsrikets dyp.
Den fortærer jorden og dens grøde
og setter fjellenes grunnvoll i brann.
23Jeg hoper opp ulykker over dem
og bruker alle mine piler mot dem. #Esek 14,21
24Kraftløse blir de av hunger,
de tæres av pest og farlig sott.
Så sender jeg mot dem villdyrtenner
og eiter av ormer som kryper på jorden. #28,22
25Sverd skal herje på gaten,
redsel inne i kamrene.
Både gutter og jenter blir revet bort,
spedbarn og gråhåret mann.
26Jeg tenkte: «Jeg skal knuse dem,
utslette deres minne blant folk.»
27Men jeg fryktet at fiendene skulle krenke meg,
at deres motstandere ville mistyde det
og si: «Det er vår egen hånd som er sterk;
det var ikke Herren som gjorde dette.» #4 Mos 14,13–16; Esek 20,14
28De er et folk uten råd som duger,
og de har ingen innsikt.
29Var de vise, skjønte de dette
og innså hvordan det går dem til slutt.
30Hvordan kan en mann forfølge tusen
og to slå ti tusen på flukt
hvis ikke deres klippe har solgt dem,
hvis ikke Herren har prisgitt dem? #32,30 deres klippe [v. 14.] #Jes 30,17
31For deres klippe er ikke som vår,
det kan våre fiender dømme om.
32Deres vintre stammer fra Sodomas vintrær
og fra Gomorras vinberg.
Deres druer er giftige bær,
drueklasene er beske. #32,32 fra Sodomas vintrær Ulykken vil ramme fienden på samme måte som Sodoma. Sml. v. 35.
33Deres vin er slangegift,
grufull orme-eiter.
34Alt dette er forvart hos meg,
forseglet i mitt forrådskammer
35til dagen som kommer med hevn og gjengjeld,
den tid da de blir ustø på foten.
Ja, ulykkesdagen nærmer seg for dem;
det som venter dem, kommer snart. #Rom 12,19; Hebr 10,30
36Men Herren vil sørge for at hans folk får sin rett,
og forbarme seg over sine tjenere;
for han ser at deres makt er borte,
det er ute både med trell og fri.
37Så spør han: Hvor er nå deres guder,
klippen som de stolte på,
38de som spiste fettet av deres slaktoffer
og drakk vinen de gav som drikkoffer?
La dem reise seg og hjelpe dere,
la dem gi dere ly og vern! #Dom 10,14; 1 Sam 12,21; Jer 2,28
39Se nå, det er bare jeg som er Gud,
det finnes ingen annen gud enn jeg.
Jeg bringer død, og jeg gir liv,
jeg sårer og jeg leger,
og ingen kan berge ut av min hånd. #4,35; 1 Sam 2,6; Jes 45,5.14; Hos 6,1.2
40Jeg løfter hånden mot himmelen
og sier: Så sant jeg lever evig,
41når jeg kvesser mitt lynende sverd,
og rekker hånden ut til dom,
tar jeg hevn over mine fiender
og gjengjelder mine motstandere.
42Jeg gjør mine piler drukne av blod,
blodet av falne og fanger,
og lar mitt sverd fortære kjøtt,
hoder av fiendens høvdinger.
43Pris hans folk, dere folkeslag,
for han hevner sine tjeneres blod.
Han tar hevn over sine fiender
og gjør soning for sitt land og folk. #Sal 9,13; Rom 15,10; Åp 19,2
44Moses kom og fremsa hele dette kvadet, han og Josva, Nuns sønn, mens folket hørte på. 45Da Moses var ferdig med å fremsi alle disse ordene for hele Israel, 46sa han: «Legg dere nå på sinne alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde alle budene i denne loven og leve etter dem. #31,26 47For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere. Ved disse ord skal dere leve lenge i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.»#30,20; Joh 6,63
Moses forberedes på sin død
48Samme dagen talte Herren til Moses. Han sa: 49«Gå opp på Abarim-fjellet, på fjellet Nebo som ligger i Moab, rett imot Jeriko. Se ut over Kanaan, det landet jeg vil gi israelittene til eie. #4 Mos 27,12ff 50Og på fjellet som du går opp på, der skal du dø og gå til dine frender, likesom din bror Aron døde på fjellet Hor og gikk til sine frender. #4 Mos 20,25ff 51Dette skjer fordi dere var troløse mot meg blant israelittene ved Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen, og ikke hevdet min hellighet blant dem. #4 Mos 20,13 52Du skal få se landet foran deg, men du får ikke komme dit inn, i det landet som jeg vil gi israelittene.»#34,4
Markert nå:
5. Mosebok 32: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
5. Mosebok 32
32
1Lytt du himmel, jeg vil tale,
hør ordene fra min munn du jord! #31,28; Jes 1,2
2La min lære risle som regn,
min tale dryppe som dugg,
som regnskurer på det grønne gress,
som regndråper over det som gror.
3Herrens navn vil jeg forkynne,
og dere skal gi vår Gud ære. #Sal 34,4; Åp 14,7
4Han er Klippen,
fullkomment er hans verk,
rettferdige er alle hans veier.
En trofast Gud, uten svik,
rettferdig og rettvis er han. #32,4 Klippen Gud. Sml. v. 18 og 30. #7,9; Sal 25,8; 92,16
5De som ikke er hans barn,
bedrog ham med sin onde ferd,
en falsk og vrangvillig slekt. #Jes 1,3ff
6Er det slik dere lønner Herren,
du dumme, uforstandige folk?
Er han ikke din far og skaper,
han som skapte og utrustet deg? #Mal 1,6
7Kom svunne dager i hu,
gi akt på årene fra slekt til slekt!
Spør din far, så forteller han deg,
de gamle kan gi deg svar.
8Da Den Høyeste gav folkeslagene land
og skilte menneskene fra hverandre,
satte han grenser mellom folkene
etter tallet på Israels sønner.
9Herrens del ble hans eget folk,
Jakob ble hans arvelodd.
10Herren fant ham i ødemarken,
i den tomme ørken med ulende lyder.
Han vernet ham og sørget for ham
og voktet ham som sin øyesten. #Sak 2,12
11Som en ørn får ungene til å fly
fra redet og svever over dem,
slik bredte han ut sine vingefjær,
tok og bar ham på sine vinger. #2 Mos 19,4; Jes 63,9
12Herren alene førte ham,
ingen fremmed gud var med ham.
13Han lot ham fare over landets høyder
og spise av markens grøde.
Han lot ham suge honning av klippen
og olje av harde fjellet.
14Han gav ham rømme fra buskapen,
melk av småfe og fett av lam,
av Basan-værer og bukker,
og den feteste marg av hveten.
Drueblod drakk du, skummende vin.
15Jesjurun ble fet og spente bakut;
du ble fet og tykk og stinn.
Han forkastet Gud som hadde skapt ham,
og viste forakt for sin frelsende klippe. #32,15 Jesjurun poetisk æresnavn på Israel, 33,5.26. Navnet kommer kanskje av et ord som betyr rett eller oppriktig. #31,20; Neh 9,25.26
16De egget ham med fremmede guder
og vakte hans harme med styggedom.
17De ofret til ånder som ikke er guder,
til guddommer som de ikke kjente,
nye og nylig oppkommet,
guder som fedrene ikke visste om. #Sal 106,37
18Klippen, ditt opphav, brydde du deg ikke om,
du glemte Gud som fødte deg.
19Da Herren så det, støtte han dem bort,
for hans sønner og døtre hadde krenket ham.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem
og se hvordan det går dem til slutt;
for de er en vrangsnudd slekt,
barn som det ikke fins troskap i. #31,17ff
21De egget meg med sine avguder,
med gagnløse guder vakte de min harme.
Så vil jeg egge dem med et ufolk,
krenke dem med et uforstandig folk. #32,21 ufolk folk som ikke lever etter Guds lov og derfor regnes som «barbarer». #Rom 10,19
22For i min vrede har jeg tent en ild,
den brenner helt til dødsrikets dyp.
Den fortærer jorden og dens grøde
og setter fjellenes grunnvoll i brann.
23Jeg hoper opp ulykker over dem
og bruker alle mine piler mot dem. #Esek 14,21
24Kraftløse blir de av hunger,
de tæres av pest og farlig sott.
Så sender jeg mot dem villdyrtenner
og eiter av ormer som kryper på jorden. #28,22
25Sverd skal herje på gaten,
redsel inne i kamrene.
Både gutter og jenter blir revet bort,
spedbarn og gråhåret mann.
26Jeg tenkte: «Jeg skal knuse dem,
utslette deres minne blant folk.»
27Men jeg fryktet at fiendene skulle krenke meg,
at deres motstandere ville mistyde det
og si: «Det er vår egen hånd som er sterk;
det var ikke Herren som gjorde dette.» #4 Mos 14,13–16; Esek 20,14
28De er et folk uten råd som duger,
og de har ingen innsikt.
29Var de vise, skjønte de dette
og innså hvordan det går dem til slutt.
30Hvordan kan en mann forfølge tusen
og to slå ti tusen på flukt
hvis ikke deres klippe har solgt dem,
hvis ikke Herren har prisgitt dem? #32,30 deres klippe [v. 14.] #Jes 30,17
31For deres klippe er ikke som vår,
det kan våre fiender dømme om.
32Deres vintre stammer fra Sodomas vintrær
og fra Gomorras vinberg.
Deres druer er giftige bær,
drueklasene er beske. #32,32 fra Sodomas vintrær Ulykken vil ramme fienden på samme måte som Sodoma. Sml. v. 35.
33Deres vin er slangegift,
grufull orme-eiter.
34Alt dette er forvart hos meg,
forseglet i mitt forrådskammer
35til dagen som kommer med hevn og gjengjeld,
den tid da de blir ustø på foten.
Ja, ulykkesdagen nærmer seg for dem;
det som venter dem, kommer snart. #Rom 12,19; Hebr 10,30
36Men Herren vil sørge for at hans folk får sin rett,
og forbarme seg over sine tjenere;
for han ser at deres makt er borte,
det er ute både med trell og fri.
37Så spør han: Hvor er nå deres guder,
klippen som de stolte på,
38de som spiste fettet av deres slaktoffer
og drakk vinen de gav som drikkoffer?
La dem reise seg og hjelpe dere,
la dem gi dere ly og vern! #Dom 10,14; 1 Sam 12,21; Jer 2,28
39Se nå, det er bare jeg som er Gud,
det finnes ingen annen gud enn jeg.
Jeg bringer død, og jeg gir liv,
jeg sårer og jeg leger,
og ingen kan berge ut av min hånd. #4,35; 1 Sam 2,6; Jes 45,5.14; Hos 6,1.2
40Jeg løfter hånden mot himmelen
og sier: Så sant jeg lever evig,
41når jeg kvesser mitt lynende sverd,
og rekker hånden ut til dom,
tar jeg hevn over mine fiender
og gjengjelder mine motstandere.
42Jeg gjør mine piler drukne av blod,
blodet av falne og fanger,
og lar mitt sverd fortære kjøtt,
hoder av fiendens høvdinger.
43Pris hans folk, dere folkeslag,
for han hevner sine tjeneres blod.
Han tar hevn over sine fiender
og gjør soning for sitt land og folk. #Sal 9,13; Rom 15,10; Åp 19,2
44Moses kom og fremsa hele dette kvadet, han og Josva, Nuns sønn, mens folket hørte på. 45Da Moses var ferdig med å fremsi alle disse ordene for hele Israel, 46sa han: «Legg dere nå på sinne alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde alle budene i denne loven og leve etter dem. #31,26 47For dette er ikke tomme ord, men selve livet for dere. Ved disse ord skal dere leve lenge i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.»#30,20; Joh 6,63
Moses forberedes på sin død
48Samme dagen talte Herren til Moses. Han sa: 49«Gå opp på Abarim-fjellet, på fjellet Nebo som ligger i Moab, rett imot Jeriko. Se ut over Kanaan, det landet jeg vil gi israelittene til eie. #4 Mos 27,12ff 50Og på fjellet som du går opp på, der skal du dø og gå til dine frender, likesom din bror Aron døde på fjellet Hor og gikk til sine frender. #4 Mos 20,25ff 51Dette skjer fordi dere var troløse mot meg blant israelittene ved Meriba-kilden ved Kadesj i Sin-ørkenen, og ikke hevdet min hellighet blant dem. #4 Mos 20,13 52Du skal få se landet foran deg, men du får ikke komme dit inn, i det landet som jeg vil gi israelittene.»#34,4
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2