2. Mosebok 2:10-25

Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; «for jeg har dratt ham opp av vannet,» sa hun. En tid etter, da Moses var blitt voksen, gikk han en gang ut til frendene sine og så hvordan de trellet og slet. Der fikk han se en egypter som slo en hebreer, en av frendene hans. Moses så seg om til alle kanter, og da han ikke fikk øye på noen, slo han egypteren i hjel og gravde ham ned i sanden. Dagen etter gikk han ut igjen. Da fikk han se to hebreere som holdt på å slåss. Han sa til den som hadde skylden: «Hvorfor slår du din landsmann?» Mannen svarte: «Hvem har satt deg til høvding og dommer over oss? Tenker du kanskje på å drepe meg, likesom du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og tenkte med seg selv: «Så er det kjent likevel!» Da farao fikk høre om det, prøvde han å få drept Moses. Men han flyktet for kongen og slo seg ned i Midjan. Der holdt han til ved en brønn. Presten i Midjan hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte karene, så småfeet til faren fikk drikke. Men så kom det noen gjetere og jaget dem bort. Da reiste Moses seg og hjalp dem og gav småfeet vann. Da de kom hjem til sin far Re’uel, spurte han: «Hvordan har det seg at dere kommer så tidlig i dag?» De svarte: «Det kom en egypter og hjalp oss mot gjeterne. Han øste opp vann for oss og lot småfeet drikke.» «Hvor er han da?» spurte faren. «Hvorfor gikk dere ifra mannen? Be ham inn, så han kan få seg mat.» Moses gikk med på å bli hos mannen, og han lot Moses få datteren Sippora til kone. Hun fikk en sønn, og Moses kalte ham Gersjom, «for jeg er blitt innflytter i fremmed land,» sa han. Så gikk det lang tid, og kongen i Egypt døde. Israelittene sukket og klaget under trelldommen, og deres nødrop steg opp til Gud. Gud hørte hvordan de sukket, og kom i hu den pakten han hadde sluttet med Abraham, Isak og Jakob. Gud så til israelittene og tok seg av dem.