Esekiel 2
2
Herren kaller Esekiel til profet
1Han sa til meg: «Menneske! Reis deg opp på føttene, så vil jeg tale med deg.» #2,1 Menneske Denne tiltalen, som gjentas ofte (2,3.6; 3,1 osv.), minner om at profeten, til forskjell fra de himmelske vesener, er en svak jordisk skapning. #Dan 10,11 2Med det samme han talte til meg, kom det ånd i meg, og den reiste meg opp så jeg stod. Og jeg hørte på ham som talte til meg.#2,2 ånd her den kraft fra Gud som løftet og ledet profeten og talte til ham. Sml. 3,14.24. #3,24
3Han sa til meg: «Menneske, jeg sender deg til israelittene, dette opprørske folket som har reist seg imot meg. Både de og fedrene deres har vært troløse mot meg helt til denne dag. 4Til disse menneskene med frekk mine og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. #Jes 48,4+ 5Og enten de vil høre eller ikke – for de er en trassig ætt – så skal de skjønne at en profet har vært midt iblant dem. #3,11.27; 33,33 6Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og frykt ikke for det de sier, enda de omgir deg med tornebusker, og du bor blant skorpioner. Du skal ikke frykte for deres ord og ikke være redd for dem. De er jo en trassig ætt. #3,9 7Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke; for de er trassige. 8Men du, menneske, skal høre på det jeg sier til deg. Vær ikke trassig som denne ætten. Lukk opp munnen og ét det jeg gir deg.»
9Da jeg så opp, fikk jeg øye på en hånd som var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. #Åp 5,1 10Han brettet den ut foran meg. Det var skrevet på den, både inni og utenpå. Og det som stod skrevet der, var klagesanger, sukk og verop.
Markert nå:
Esekiel 2: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
Esekiel 2
2
Herren kaller Esekiel til profet
1Han sa til meg: «Menneske! Reis deg opp på føttene, så vil jeg tale med deg.» #2,1 Menneske Denne tiltalen, som gjentas ofte (2,3.6; 3,1 osv.), minner om at profeten, til forskjell fra de himmelske vesener, er en svak jordisk skapning. #Dan 10,11 2Med det samme han talte til meg, kom det ånd i meg, og den reiste meg opp så jeg stod. Og jeg hørte på ham som talte til meg.#2,2 ånd her den kraft fra Gud som løftet og ledet profeten og talte til ham. Sml. 3,14.24. #3,24
3Han sa til meg: «Menneske, jeg sender deg til israelittene, dette opprørske folket som har reist seg imot meg. Både de og fedrene deres har vært troløse mot meg helt til denne dag. 4Til disse menneskene med frekk mine og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. #Jes 48,4+ 5Og enten de vil høre eller ikke – for de er en trassig ætt – så skal de skjønne at en profet har vært midt iblant dem. #3,11.27; 33,33 6Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og frykt ikke for det de sier, enda de omgir deg med tornebusker, og du bor blant skorpioner. Du skal ikke frykte for deres ord og ikke være redd for dem. De er jo en trassig ætt. #3,9 7Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke; for de er trassige. 8Men du, menneske, skal høre på det jeg sier til deg. Vær ikke trassig som denne ætten. Lukk opp munnen og ét det jeg gir deg.»
9Da jeg så opp, fikk jeg øye på en hånd som var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. #Åp 5,1 10Han brettet den ut foran meg. Det var skrevet på den, både inni og utenpå. Og det som stod skrevet der, var klagesanger, sukk og verop.
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2