Job 30
30
Jeg håpet på lykke, men ulykken kom
1Nå ler de bare av meg,
de som er yngre av år.
Det var deres fedre jeg aktet så lite
at jeg ikke satte dem
blant mine gjeterhunder.
2Har de såpass styrke i hendene
at de kan være til hjelp for meg?
De har jo mistet sin manndomskraft.
3Uttæret av nød og sult
går de og gnager på tørre moer
som alt i går var en øde ørken.
4Under buskene plukker de melde,
de spiser røtter av gyvelbusken. #30,4 melde plante som vokser på tørre steder. Bladene har en besk smak; de ble kokt og brukt som grønnsaker. #30,4 gyvelbusken [1 Kong 19,4.]
5Fra menneskers samfunn blir de utstøtt,
folk roper etter dem som etter en tyv.
6De må holde til i ville kløfter
og bo i huler i jord og berg.
7De skriker der mellom buskene
og klynger seg sammen mellom høye tistler,
8utskudd og æreløse folk,
som er drevet fra landet.
9Nå synger de spotteviser om meg,
og sladderen deres går ut over meg. #17,6; Sal 69,12f; Klag 3,14
10De avskyr meg og holder seg borte,
de unnser seg ikke for å spytte på meg. #4 Mos 12,14; Sal 31,12; 44,14
11Gud har gjort min buestreng slakk,
og han har ydmyket meg;
derfor holder de seg ikke i tømme
når de møter meg.
12Deres avkom har reist seg på høyre side
og spenner bena under meg;
de baner seg vei for å skade meg.
13De bryter opp mine stier
og gjør hva de kan for å ødelegge meg,
enda ingen hjelper dem.
14De kommer som gjennom en vid revne,
mellom ruiner velter de fram.
15Redsler har styrtet over meg;
min ære feies vekk som av vinden,
min hjelp forsvinner som en sky.
16Nå er min livskraft borte,
jeg må oppleve vonde dager.
17Om natten gjennombores mine ben,
og mine smerter stilner ikke.
18Med kraft tar Gud tak i min kledning
og snører den om meg som en skjortekrage.
19Han har støtt meg ned i sølen,
jeg er blitt som støv og aske.
20Jeg roper til deg, men du svarer ikke;
jeg står der, og du bare ser på meg. #19,7; Sal 22,3; Klag 3,8; Hab 1,2
21Du har snudd om og er nådeløs mot meg,
du kjemper imot meg med veldig hånd.
22Du løfter meg opp i stormen
så jeg farer av sted
og går til grunne mens stormen raser.
23Jeg vet at du fører meg til dødsriket,
til stedet hvor alle levende samles.
24Men rekker ikke mennesket ut sin hånd
når allting synker i grus?
Roper det ikke om hjelp i ulykken?
25Jeg gråt da over dem som hadde tunge dager,
jeg viste medkjensle med de fattige. #Sal 35,13f; Rom 12; 15
26Jeg håpet på lykke, men ulykken kom,
jeg ventet på lys, men det ble mørke. #Jer 8,15
27Det bruser i mitt indre, jeg blir ikke rolig,
ulykkesdager har møtt meg.
28Jeg går og sørger, det er ikke sol;
jeg står opp i forsamlingen og roper om hjelp.
29Jeg er blitt en bror av sjakaler,
en som holder lag med strutser. #Mi 1,8
30Huden på kroppen min er svart,
og knoklene brenner av hete.
31Mitt lyrespill lyder som sørgesanger
og fløytetonen som gråt og klage. #Klag 5,15
Markert nå:
Job 30: NO7885BM
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2
Job 30
30
Jeg håpet på lykke, men ulykken kom
1Nå ler de bare av meg,
de som er yngre av år.
Det var deres fedre jeg aktet så lite
at jeg ikke satte dem
blant mine gjeterhunder.
2Har de såpass styrke i hendene
at de kan være til hjelp for meg?
De har jo mistet sin manndomskraft.
3Uttæret av nød og sult
går de og gnager på tørre moer
som alt i går var en øde ørken.
4Under buskene plukker de melde,
de spiser røtter av gyvelbusken. #30,4 melde plante som vokser på tørre steder. Bladene har en besk smak; de ble kokt og brukt som grønnsaker. #30,4 gyvelbusken [1 Kong 19,4.]
5Fra menneskers samfunn blir de utstøtt,
folk roper etter dem som etter en tyv.
6De må holde til i ville kløfter
og bo i huler i jord og berg.
7De skriker der mellom buskene
og klynger seg sammen mellom høye tistler,
8utskudd og æreløse folk,
som er drevet fra landet.
9Nå synger de spotteviser om meg,
og sladderen deres går ut over meg. #17,6; Sal 69,12f; Klag 3,14
10De avskyr meg og holder seg borte,
de unnser seg ikke for å spytte på meg. #4 Mos 12,14; Sal 31,12; 44,14
11Gud har gjort min buestreng slakk,
og han har ydmyket meg;
derfor holder de seg ikke i tømme
når de møter meg.
12Deres avkom har reist seg på høyre side
og spenner bena under meg;
de baner seg vei for å skade meg.
13De bryter opp mine stier
og gjør hva de kan for å ødelegge meg,
enda ingen hjelper dem.
14De kommer som gjennom en vid revne,
mellom ruiner velter de fram.
15Redsler har styrtet over meg;
min ære feies vekk som av vinden,
min hjelp forsvinner som en sky.
16Nå er min livskraft borte,
jeg må oppleve vonde dager.
17Om natten gjennombores mine ben,
og mine smerter stilner ikke.
18Med kraft tar Gud tak i min kledning
og snører den om meg som en skjortekrage.
19Han har støtt meg ned i sølen,
jeg er blitt som støv og aske.
20Jeg roper til deg, men du svarer ikke;
jeg står der, og du bare ser på meg. #19,7; Sal 22,3; Klag 3,8; Hab 1,2
21Du har snudd om og er nådeløs mot meg,
du kjemper imot meg med veldig hånd.
22Du løfter meg opp i stormen
så jeg farer av sted
og går til grunne mens stormen raser.
23Jeg vet at du fører meg til dødsriket,
til stedet hvor alle levende samles.
24Men rekker ikke mennesket ut sin hånd
når allting synker i grus?
Roper det ikke om hjelp i ulykken?
25Jeg gråt da over dem som hadde tunge dager,
jeg viste medkjensle med de fattige. #Sal 35,13f; Rom 12; 15
26Jeg håpet på lykke, men ulykken kom,
jeg ventet på lys, men det ble mørke. #Jer 8,15
27Det bruser i mitt indre, jeg blir ikke rolig,
ulykkesdager har møtt meg.
28Jeg går og sørger, det er ikke sol;
jeg står opp i forsamlingen og roper om hjelp.
29Jeg er blitt en bror av sjakaler,
en som holder lag med strutser. #Mi 1,8
30Huden på kroppen min er svart,
og knoklene brenner av hete.
31Mitt lyrespill lyder som sørgesanger
og fløytetonen som gråt og klage. #Klag 5,15
Markert nå:
:
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
© Norwegian Bible Society, 1978/85
© Bibelselskapet, 1978/85
https://www.bibel.no/Nettbibelen/Opphavsrett_2