Jona 4

4
Jonas harme og Guds nåde
1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble harm. 2Han bad til Herren: «Å, Herre! Var det ikke det jeg tenkte da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor prøvde jeg først å rømme til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, og at du kan endre din plan, så du ikke lar ulykken komme. #2 Mos 34,5f+ 3Men nå, Herre, ta mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.» #1 Kong 19,4; Job 7,16 4Men Herren svarte: «Har du grunn til å være harm?»#4,9
5Jona var gått ut av byen og hadde slått seg ned på østsiden av den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt seg i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen. 6Da lot Herren Gud en ricinus-busk vokse opp over Jona og kaste skygge over hans hode for å fri ham fra hans mismot. Jona hadde stor glede av ricinus-busken. 7Men ved daggry neste morgen sendte Gud en orm, og den stakk ricinus-busken så den visnet. 8Da solen stod opp, sendte Gud en brennende østavind, og solen stakk Jona i hodet så han ble helt utmattet. Han ønsket seg døden og sa: «Jeg vil heller dø enn leve.»#Sal 121,6
9Men Gud sa til Jona: «Har du grunn til å være harm over ricinus-busken?» Han svarte: «Ja, jeg har så god grunn til å være harm at jeg kunne dø.» 10Da sa Herren: «Du er bedrøvet over ricinus-busken, som du ikke har hatt noe strev med og ikke fått til å vokse, som ble til på en natt og ble ødelagt på en natt. 11Skulle da ikke jeg være bedrøvet over storbyen Ninive hvor det bor mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og hvor det også fins en mengde dyr?»#3,3

Markert nå:

Jona 4: N78BM

Marker

Del

Kopier

None

Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på